Aagot Katrine Gundersen ble født i Kristiania 1870. Skrivemåten «Å/å» avløste «Aa/aa» offisielt i norsk rettskrivning som anbefaling i 1917 og obligatorisk fra 1938. Ved nettsøk har begge skrivemåter blitt brukt.
Hun hadde fire yngre søsken. Foreldrene hennes var Juliane Katrine født Mikkelsen og Ole Gundersen. Faren var skomakermester, men døde allerede i 1876 av tuberkulose. Det ser ut til at moren fortsatte driften av skomakerverkestedet med ansatte i mange år.
I 1891 arbeidet Aagot som husjomfru hos sognepresten i Sortland. Hun ble utdannet som skolekjøkkenlærerinne ved Statens kurs i Kristiania i 1897, og arbeidet som skolekjøkkenlærerinne først ved Jarlsberg og Larviks amtsskole, og senere ved folkeskolen og den høyere skole i Tønsberg.
Hun ble ansatt i «skolekjøkkenlærerindeposten ved Bygdø, Vinderen og Bækkelagets skoler» i 1906. Det var 14 andre søkere til denne stillingen.
I tillegg til lærerjobben gjorde hun mye annet. I 1912 utarbeidet hun «Opskrifter til hjælp i den toaarige undervisning i husstel i folkeskolen». I 1913 fikk hun Nyttevekstforeningens diplom for sine kunnskaper om og formidling av bruk av spiselig sopp. I 1915 innvilget Akers formannskap til matdemonstrasjoner for husmødre, og samme år skrev hun en liten bok med oppskrifter på Soppretter.
Det er ikke noe problem å finne spor etter hennes innsats i avisene. Hun holdt mange foredrag om obligatorisk husstellundervisning: «Skolekjøkkenene lærer Børnene at være nøisomme, der var ikke noget Skolearbeide, som var saa oppdragende.» I 1917 fikk hun stipend av Aker kummune for å studere husstellundervisng og instruksjonkurs i Sverige. I 1918 holdt hun matdemonstrasjoner for husmødre hver torsdag på Bygdø skole. Samme år fikk hun persmisjon fra sin lærerstilling for å organisere skolebespisningen i Aker kommune. Hun ble i 1920 tilsatt som sekretær hos Statens skolekjøkkeninspektør Helga Helgesen. Hun var med på å føre tilsyn med skolekjøkkenundervisningen landet rundt.
Sammen med Valborg Haugen tok hun initiativet til å stifte Skolekjøkkenlærerindenes landsforening i 1920.
Hun underviste i regnskapsførsel på Statens kjøkkenkurs for folkeskolelærerinner i all fall på 1920 tallet, og hun var sensor i praktisk lærerdyktighet ved Statens lærerinneskole i husstell på 1930-tallet. Hun var også med å utrede spørsmålet om tvungen undervisning i husstell for alle kvinner.
Hun var svært opptatt av det nordiske og internasjonale samarbeidet i husstellopplæringens område, og var med på å få oppnevnt nasjonalkomiteen for Norge. Hun var selv medlem av komiteen i mange år og deltok i en rekke nordiske og internasjonale hustellmøter. Som i 1922, da hun representrete Norges lærerinnelag og skolekjøkkenforeningen ved den 3.internasjonale husstellkongress i Paris.
Da Helga Helgensen ble pensjonist i 1925, ble Aagot tilsatt i stillingen som statens skolekjøkkeneinspektør, men stillingen ble nedlagt i 1927. Hun fortsatte som departementets konsulent i skolekjøkkensaker til 1931, da hun også ble pensjonist. I 50 års-beretningen til Landslaget for lærere i heimkunnskap står: » vi eldre husker henne som den kvikke, livlige og interesserte lærer og hjelper, når hun kom på besøk«. Hun var særlig interessert i ungdomsskolen, som senere ble folkehøyskoler, arbeidet mye for å bedre arbeids – og undervisningsforhold ved disse skolene.
Ågot overtok arbeidet med boka: «HUSSTELL for forsettelseskoler, realskoler, ungdomsskoler, lærerskolen og skolekjøkkenkurs for voksne» fra 1938. Etter at Dorothea Christensen døde i 1909 hadde Helga Helgensen utført dette arbeidet selv. Harriet Horn, Dorotheas pleiedatter, hadde arvet Dorotheas andel av inntekten fra den boka og «Folkeskolens kogebog» i 1908. I 1936 fikk Ågot overdratt denne retten. Ved overdragelsen ble det fastsatt at ved Ågots død skulle inntekten tilfalle Skolekjøkkenlærerinnenes Landsforening, og brukes til et minnefond: Dorothea Christensens og Helga Helgesen minnefond. Dette betydde også at Skolekjøkkenlærerinnenes landsforening, sammen med Oslo skolekjøkkenlærerinnelag – som hadde arvet Helga Helgesens andel av inntektene, samarbeidet om revidering av bøkene i over tyve år.
Ågot døde i 16.mars 1947, nesten 77 år gammel. Bisettelsen var i Det nye krematorium i Oslo.
I 1946 hadde hun skrevet et testamente der hun ga alle penger hun hadde i banken ved sin død til Skolekjøkkenlærerinnenes Landsforening. I juni 1947 bekreftet Oslo skifterett at arven var overført til organisasjonen.
Kilder: Landslaget for lærere i heimkunnskap 1920 – 1970, 50 år, Digitalarkivet og aviser, bøker og tidsskift fra den digitale bokhylla på Nasjonalbiblioteket. Ågot Gundersens testamente.