Ågot Gulbrandsen ble født 14.mars 1913 i USA, men hun vokste opp i Svinør i Sør-Audnedal. Hennes foreldre var Teresia Reiersen og Gustav Gulbrandsen. Hun hadde fem yngre søsken, broren Torgny og søstrene Eldbjørg, Gunnlaug, Tordis og Marion. Torgny døde allerede i 1941. Gunnlaug var gift med Gerhard Ahlbäck og var bosatt i Sverige, ellers var søstrene ugifte. Hun har selv skrevet at barndommen var preget av at faren pendlet til USA for å arbeide. Ofte var han borte i to år.
17 år gammel begynte Ågot på Danvik folkehøyskole i Drammen, der hun senere ble etterfulgt av søskene Torgny, Eldbjørg og Marion.
Ågot tok lærerskolen på Notodden i tida 1932 – 1936. Hun hadde så flere lærervikariater inntil hun i 1938 kom til Spangereid der hun var lærer til 1944. Ågot var en av de aller første kvinnelige lærere i bygda, og arbeidet i flere av skolekretsene. Hun innførte nye pedagogiske virkemidler og var svært godt likt både av elevene og deres foresatte.
Hun flyttet til Oslo i 1946 og tok Statens Lærerinneskole i husstell på Stabekk.
Hun ble tilsatt på Bekkelaget skole i 1947 og arbeidet der til hun gikk av med pensjon i 1980. I 20 år var hun øvingslærer for Statens Lærerhøgskole på Sagene. På 1970-tallet var hun medforfatter og konsulent for Aschehougs kristensdomsverk for grunnskolen. Hun var også medredaktør i Aschehougs 9-13 serie for norsk. Hun var også forlagets konsulent i O-fag og heimkunnskap.
Ågot ble valgt til valgkomiteen i Landslaget for lærere i heimkunnskap i 1964, hun var varamann til Nordisk samarbeidskomite for husstellundervisning i 1975 – 1977 og hun var representant fra Landslaget til Statens Ernæringsråd muligens fra 1977. Hun nedla et stort arbeide i styret for Oslolaget for lærere i heimkunnskap.
Sammen med Tove Bakke laget hun i 1966 et undervisningsopplegg i heimkunnskap for 5.-6.klasse etter Heimkunnskapsrådets plan. Ågot Gulbrandsen var aktiv i forsøkstiden, og det blir sagt at hun var en av dem som hadde realistiske vyer for faget og for det tverrfaglige arbeidet med O-fag. Hun var en god inspirator for fagkollegaer og andre lærere, og var på mange måter forut for sin tid. Det blir sagt at Ågot Gulbrandsens tanker ble realisert i M87.
Hvorfor hun ble æresmedlem i Landslaget for lærere i heimkunnskap finner vi muligens i omtalen Unni Mundal Kulberg skrev om henne i Meldinga høsten 1994:
Ågot fikk i oppdrag fra departementet å ta seg av faget heimkunnskap i Mønsterplanen av 1974. Og hun kom med i Dokkautvalget. Det ble en tøff tid både for henne og Landslaget. Heimkunnskap nådde lavstatus. Å kjempe for det faget, var som å kjempe med ryggen mot veggen. Vi var i ferd med å gi opp mange ganger, men jeg tror likevel at kampen ikke var forgjeves. Ågot viste en utrolig kampvilje og et ukuelig humør. Hun holdt inspirerende og opplysende foredrag om faget heimkunnskap på Landslagets landsmøte og kurs i 1968 og i andre fora. Hun fikk ideer og tanker om fagets betydning i grunnskolen til å leve videre, sjøl om faget fikk redusert timetall.
Hun satt i «Normalplanutvalget av 1967», og som nevnt over på Landsmøtet i 1968 orienterte hun om arbeidet. Det siteres fra: Norsk skoleblad (Oslo : trykt utg.). 1968 Nr. 32 27-52, «Hun mente at oppgaven var umulig å løse til alles tilfredsstillelse. Timetallet var det første og største problemet. Hun drøftet mulighetene for at de obligatoriske og valgfrie timene normalplanutvalget på nåværende tidspunkt har tildelt heimkunnskapsfaget. Fagkomiteen så det som en viktig oppgave å føre videre den positive holdning, samlende linje og bærende idè som heimkunnskapsfaget allerede har. Heimkunnskap bygger naturlig på heimstadlære som er blitt et livsorienterende fag. Det er en viss fare for at heimkunnskapsfaget kan bli integrert bort fordi det står svakt i lærernes bevissthet.» Hun oppfordret alle til å sende sine undervisningsplaner inn som hjelp for fagkomiteen.
Navnet hennes nevnes svært sjelden i skriftlige kilder fra denne tiden, og prosessen med M74 må vi komme tilbake til i en annen anledning. Vi vet at Ågot var en mye brukt kursholder, blant annet på kursene som ble holdt da Osloskolene forberedte overgang til 9-årig skole.
Våren 1971 var Ågot gjest i radioprogrammet Skoleforum sammen med sekretæren av normalplanutvalget Ole Søbstad for å snakke om faget heimkunnskap. I programomtalen står det: «Faget har fått ei vid ramme. Likevel er timetallet i framlegget minka frå dei planane som gjeld i skulen no.»
Hun beholdt interessen for fagmiljøet etter at hun ble pensjonist og i 1982 holdt hun foredrag i radio i om Helga Helgesen: En glemt pioner i vår skole. Foredraget ble også holdt på sommerkurset samme år. Det kan leses her.
Hun hadde hele livet hatt lokalhistorie som hobby, og begynte tidlig å intervjue eldre mennesker. Hun bidro med flere artikler i boka «Agder i nær fortid», var en anerkjent kåsør og foredragsholder og hun var slektsforsker. Hun flyttet tilbake til Lindesnes da hun ble pensjonist og deltok aktivt i lokalhistorisk arbeid. Hun skrev boka Svinør sammen med Ådne Fardal Klev i 1997.
Ågot døde 14.august 2003. Hun ble begravet fra Valle kirke i Lindesnes.
Kilder: Digitalarkivet, Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle, Minneord i «glimt fra Lindesnes 2003, Hilsen til 80 årsdagen i Melding høsten 1994 s 35, Gravstøtte på Valle gravlund i Lindesnes,
Publisert: 5.august 2025