Anne Helene ble født på Gjøvik 1.februar 1893. Foreldrene hennes var Petronelle Marie Olsdatter Helaas og Peter Samuel Eriksen. Faren var fra Sverige og arbeidet i 1910 som møllermester i Høland. Anne Helene var eldst av åtte barn, tre av dem døde tidlig. Folketellingen 1910 opplyser om at hun da bodde hjemme hos foreldrene og hjelp moren i huset.
I 1914 tok hun lærerinneskoleeksamen med Nissens pikeskole og Christiania lærerskole, og hun ble ansatt på Urskog og Høland middelskole samme år. I 1916 tok hun eksamen ved Statens lærerskole i husstell avd B. Hun tok tilleggskurs på Stabekk både i 1917 og 1918, samtidig som hun arbeidet på Haugesund folkeskole. I 1920 arbeidet hun på Gulstad husmorskole på Nesodden. Samme år søkte hun stillingen som assistent til statens skolekjøkkeninspektrise i 1920, det gjorde også Aagot Gundersen som fikk den.
Hun har fått stipend til å studere faget i flere europeiske land, og hadde en periode stipendiatstillingen ved Stabekk.
Hun arbeidet i Porsgrunn fra 1921 til 1927. I denne perioden satt hun også i bespisningskomiteen for arbeidsløse i Porsgrunn, og hun var styremedlem i Porsgrunn turnforening. I 1927 kom hun til Stabekk, hvor hun i 2 år underviste i praktisk mat og kjøkkenstell. I 30 år ledet hun øvingsundervisningen og i noen år underviste hun også i kostlære. Selv om hun spesialiserte seg som skolekjøkkenlærer og kan vel si ofret seg for dette spesialfelt var hun svært tydelig på at skolekjøkken i høy grad var et allmenndannende fag. Selv om hun mente at de unge trengte praktisk ferdighet, så la hun mye mer i faget enn å lage mat. Hennes studenter var imponert over hvor mye hun klarte å få plass til i en skolekjøkkenleksjon av økonomi, regning, naturfag, ernæringslære, oppførsel og hygge ved spisebordet. På grunn av denne koblingen til andre fag og fagområder mente Anne-Helene Eriksen at utdanningen av skolekjøkkenlærere burde skje på de vanlige lærerskolene slik at de som underviste i skolekjøkken også hadde andre fag, og var klasseforstander. Med 24 studenter hvert år i 32 år utdannet Anne Helene 768 skolekjøkkenlærere. Hun ble overlærer på Stabekk i 1955.
I 1932 ble hun med i Modellkomiteen som skulle «utarbeide modeller for undervisningsrom, inventar og redskaper til undervisning i husstell». Komiteen besto av tre representanter for Landslaget for husstelllærerinner og to representamter fra Skolekjøkkenlærerinnenes landsforening. Petra Kleppen var den andre.
I 1934 hadde hun et lengre innlegg i Asker og Bærum Budstikke der hun kommenterte spørmålet «Har barneskolens elever relativt lite igjen for undervisningen i husstell?» som var stilt i et skolestyremøte. Hun skrev blant annet at:» På skolekjøkkenet må eleven lære seg, til selv å finne ut og planlegge sitt arbeide, og selvsetendig løse sin oppgave. Her blir deres kunnskaper fra andre fag tatt i bruk. De lærer å forstå betydningen av orden og renslighet, av et sunt og billig kosthold, lærer å forstå nytten av å planlegge og utføre arbeidet enkelt og pent. Med andre ord, deres teoretiske kunnskaper blir ført ut i livet, blir praktisert; skolekjøkkenundervisningen er således anvendt naturfag, anvendt regning. Det er arbeidsskolen i ordets beste betydning. « Asker og Bærums Budstikke, mandag 19. februar 1934
Hun deltok i 1934 i arbeidet med å utrede en universitetsutdannelse med eksamen for hustell – og skolekjøkkenlærerinner som har tatt Statens lærerinneskole i husstell. Samtidig ble forslaget om pliktig 5 måneders husstellkurs for alle kvinner før de fylte 21 år drøftet. i 1935 ble hun invitert til Husmortimen i radio for å snakke om skolekjøkkenundervisningen. I 1937 var hun tilbake i husmortimen, denne gang snakket hun om kostlære; kjøtt, frukt og bær. I 1940 var hun på nytt i radio, denne gang i forbindelse med 50 års jubileet for skolekjøkkenet i Sandefjord. I 1946 var hun på radio igjen i programposten Hus og heim og snakket om kostlære og om hvordan innrede kjøkkenet. I 1959 om Skolekjøkkenundervisninger fram til i dag.
i 1934 var det 25 års jubileum på Stabekk og markeringen ble overført direkte på radio: Aftenposten, fredag 22. juni 1934
Hun ble valgt til formann i skolekjøkkenlærerinnenes landsforening i 1939. Samme år sendte styret et brev til Kirke- og undervisningsdepartementet der departementet ble oppfordret til å be kommunene velge skolekjøkkenlærerinner med i arbeidet med å planlegge innredning av nye skolekjøkkener. Det dreier seg om «skolekjøkkenets beliggenhet, størrelse, ventilasjon, plassering av vann, vask, komfyrer, kontakter, lamper». Denne henvendelsen ble også sendt til norske aviser og tatt inn i flere.
Notiser i mange aviser viser at hun ble mye brukt som foredragsholder på møter i husmorlag, lærerlag osv. Hun var også med i flere opplysningsfilmer blant annet om stell av fugl og variasjoner av makrell.
I 1946 ble hun intervjuet av NTB som lurte på skolene hadde kommet godt i gang med skolekjøkkenarbeidet etter krigen. Hun svarte at myndighene hadde vært flinke med å skaffe kommunene komfyrer og nødvendig kjøkkentøy. Det kommer også fram at det å få gutter med i skolekjøkkeopplæringa har slått godt an. Guttene liker arbeidet godt og er like flinke som jentene. Allerede på landsmøtet i 1936 var det kommet en henstilling fra Vestlandet om at fiskerne ønsket å lære; de laget maten sin selv i lange perioder.
Det går tydelig fram av det som er skrevet om henne og spor om hennes virksomhet i aviser, tidsskrift og bøker at hun også hadde tid til oppgaver utenfor skolen. Hun var politisk interessert og hun sto på Venstres liste ved kommunevalget i Bærum i 1945. I 1953 ble hun norminert på 8. plass til stortingsvalglista i Akershus.
Det meste av sine evner og krefter utenom skolen, la hun ned i Skolekjøkkenlærerinnenes Landsforening. Hun var formann fra 1929 til 1936 og fra 1938 til 1952.
Det var på den tiden et godt nordisk samarbeid innen husstellfaget, og også her var en en selvskreven kraft. Hun var formann i hovedkomiteen for det 7.nordiske møte for husstellopplæring i Oslo 30. juni – 2.juli 1952. Hun ble også valgt til en av fire møteledere. Det var over 400 deltakere på dette møtet.
Etter at hun ble pensjonist i 1959 var hun en del vikar i framhaldskolen, hun arbeidet videre med revidering av Høst og Milbergs Matlære og hun skrev Heimkunnskap for ungdomsskolen sammen med Gudrun Aakre.
En av hennes studenter, Else Flaaten skrev i 50 års beretningen til Landslaget for lærere i heimkunnskap i 1970: «Hun stilte store krav til seg selv og til oss elever. I begynnelsen av skoleåret virket hun alltid streng, myndig og krevende, men vi lærte å bli glad i henne som pedagog og menneske og alle forlot vi Statens lærerskole i husstell på Stabekk med en sterk tro på skolekjøkkenundervisningens betydning for barna, for hjemmene og for landet».
Hun døde 2.august 1986 på Vestby sykehjem 93 år gammel. Hennes urne er satt ned på Såner gravlund. I minneordet i Melding høsten 1986 skrev Unni Mundal Kulberg: «Med glødende interesse, oppofrande energi og strerk tru på verdien av faget, leia ho Landslaget fram til ein tillitsvekkjande organisasjon både innenfor lærarstanden og statsmaktene».
Kilder: Alle tilgjengelige digitaliserte bøker, aviser og tidsskifter på Nasjonalbiblioteket, flere omtaler av henne i ulike utgaver av i Melding for Landslaget for lærere i heimkunnskap trekkes fram som spesielt viktige.
Publisert: 5.august 2025