Kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- sortere avfall i samband med matlaging og forklare kvifor det er viktig å gjere det
Læringsmål
Elevene skal kunne
- vite hvordan avfall sorteres i biologisk, plast, restavfall, glass, metall, papir, tekstiler
- kunne gi eksempler på hva avfall kan brukes
- fortelle om hvorfor det er viktig å sortere avfall og redusere avfallsmengden
Begreper
avfall, matsvinn, resirkulering, gjenbruk
Innhold
Dette er ikke en selvstendig aktivitet, men må inkluderes i alle. Fortell om rutinen som alle som bruker mat – og helserommet må følge den første gangen elevene skal lage mat. I forslaget til årsplan er temaet Avfall satt inn sammen med……………..
Rutine (som må tilpasses til skolens eget system):
- Alt avfall sorteres på mat- og helserommet etter kommunens regelverk.
- Alle skal bidra til avfallsreduserende tiltak
- Matavfallsbøttene vaskes og tørkes etter bruk
- Avfallet forflyttes hver dag til skolenes avfallssystem der det oppbevares i lukka beholdere inntil det hentes.
I Norge produserer vi omtrent et halvt tonn avfall i året per innbygger. Veldig mye av det vi kaster kan, og bør, brukes til noe nyttig. Alt avfall som er egnet til gjenvinning bør brukes om igjen så mange ganger som mulig, før det til slutt blir restavfall og utnyttes til produksjon av strøm og varme. Da brennes avfallet, og det kan bare gjøres én gang. Gjenvinning er i lovverket definert som ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette. Gjenvinning er et begrep som innbefatter både materialgjenvinning og energigjenvinning. Resirkulering er å bruke materiale fra avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser. Gjenbruk er når gjenstanden får ny eier og kan brukes videre, eller man kan lage noe annet som for eksempel å sy nye klær av gamle.
Hvordan avfallet skal håndteres avhenger av kommunens og skolens system. Det mest vanlige er å sortere plast, glass/metall, papir og restavfall i tillegg til våtorganisk. Det bør etableres en kildesorteringsenhet på mat- og helserommet som bidrar til en effektiv og hygienisk kildesortering. Det er penest at det er lokk på hver enhet, men mer hygienisk om det ikke er lokk. Det er vanlig å ha et lite spann eller boks på gruppene til matavfall. Den tømmes til slutt eller underveis i arbeidet. Noen skoler har egen kompostbinge for varmkompostering. Jorda kan brukes i skolehage eller på planter på skolens område.
PLAST presses før den fraktes til store sorteringsanlegg. Plasten vaskes, sorteres i ulike kvaliteter og omdannes til råstoff (granulat) for nye plastprodukter. Produkter som lages av resirkulert plast er for eksempel bæreposer, plastkanner, blomsterpotter og søppelbøtter. For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje og en kilo CO2 .
Papiravfallet er en blanding av aviser, drikkekartonger, esker, bølgepapp med mer. Papir, kartong og papp blir ettersortert maskinelt før det blir kuttet opp i mindre biter og bløtlagt. Plastbelegg, korker og aluminium blir fjernet. Papirmassen inngår som råstoff til nye papirprodukter som aviser, toalettpapir og pizzaesker. Ved å gjenvinne papiravfall reduseres både behovet for hogst av skog, og forbruk av energi til papirproduksjon.
MATAVFALLET blir til biogass og biogjødsel. Biogassen kan brukes i stedet for fossilt drivstoff og regnes som den beste ressursutnyttelsen som er mulig for matavfall. Biogass fra vårt matavfall benyttes blant annet som drivstoff for busser og renovasjonsbiler. Biogjødselen brukes i landbruket, og er et produkt av høy kvalitet.
Glass- og metallemballasje leveres samlet, og blir maskinelt ettersortert. Glasset blir sortert i ulike farger, før det blir benyttet som råstoff i nye produkter. Resirkulert glass brukes både til byggematerialer, isolasjon og nye glassprodukter. Metallet smeltes om til nye metallprodukter, som spiker, sykkeldeler og hageredskap. Å gjenvinne glass og metall sparer mye energi sammenlignet med å lage nytt, og kan gjenvinnes nærmest i det uendelige.
RESTAVFALL er avfallet som er igjen når alt som kan materialgjenvinnes er sortert ut. Mye restavfall i Norge, sendes til energigjenvinningsanlegg som produserer industriell energi og elektrisitet. Ved å erstatte fossilt brennstoff med energi fra restavfall reduseres utslipp av CO2
I tillegg til disse fraksjonene tar gjenvinningsanleggene også imot farlig avfall, tekstiler ….
Drikkeglass og servise skal ikke sorteres sammen med glassemballasjen. Materialene ødelegger for gjenvinning av glassemballasjen. Ødelagt servise og drikkeglass pakkes inn i litt avispapir og kastes i restavfallet. Brukbare porselensgjenstander kan gis til loppemarked eller en ombruksbutikk.
REDUSERE AVFALL: Ikke bare er det viktig å sortere riktig, men mengden avfall må reduseres. Det er helt nødvendig å…… I 2023 ble det kastet 451.600 kg mat i Norge, det utgjør 83,2 kg/person. Mest matsvinn oppstår på husholdningsleddet, i jordbruket og matindustrien. En god del av dette er matvarer som burde vært brukt. De største varegruppene målt i tonn er måltidsrester (37 %), frukt og grønnsaker (26 %) og bakervarer (20 %). Dette er varegrupper som det bør være enkelt å redusere. Det innebærer blant annet at å beregne middagporsjonene bedre og bruke opp restene. Grønnsaker kan brukes i matretter selv om de er blitt «slappe» – planlegge innkjøp bedre.
Mer informasjon:
Les om avfalls hierarkiet på Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Avfallshierarkiet
Les om matsvinn på: https://www.frukt.no/pressemeldinger/18253416
https://www.matvett.no/bransje/aktuelt/21-prosent-reduksjon-i-matsvinnet-i-norge
Vurdering
samtale med elevene om begrepene og hvordan man kan redusere avfallsmengden
Vedlegg: