Dorothea von der Lippe Frost ble født på Veøy prestegård i Molde 19.desember 1847. Det antas at hun ble oppkalt etter sin farmor, både med fornavn og etternavn. Hennes foreldre var Jensine Henriette Brodtkorp og Christian Frost. Faren var prest, som både sin far og farfar, og Dorotheas bestefar og oldefar på morssiden var også prester. Moren hennes døde etter en operasjon i Trondheim bare 40 år gammel i 1851. Faren giftet seg på nytt i 1853. Familien flyttet til Surnadal da Dorothea var 10 år gammel og faren døde i 1862.
Dorothea tok «lærerinneeksamen» på Nissens pikeskole i Christiania. Dette var den første høyere skolen for jenter i Norge. Her kunne jentene få middelskoleeksamen og senere artium. Den eksklusive privatskolen var likevel kun åpen for overklassens døtre. Hun tok også et malekurs på Eckersbergs maleskole, men fikk aldri tid til å utvikle dette talentet. I 1865 arbeidet hun som lærerinne for de to døtrene til forfatter og sakfører Schultze i Solør.
Hun giftet seg med legen Julius Christensen 8.september 1871, og våren 1873 fikk de sønnen Reidar. Harriet Rachlew, datteren til Dorotheas søster, ble betraktet som en datter i huset.
Dorothea skulle, som andre kvinner i hennes miljø, ha vært tilfreds med livet og sin posisjon i samfunnet. Det var hun heldigvis ikke. Hun har skrevet:
Da jeg selv fik Hus og børn, voxede min Tvivl til Vished, og jeg saa med Ærgelse at Skolen hadde forsømt at gived mig det som Livet strengt fordred av mig.
Hun skrev en rekke artikler om at «selv de piker som søkte til videre utdannelse» ikke lærte noe om å ta seg av et hjem for seg og sine.
På reiser i utlandet hadde hun lagt merke til at husstell og matstell lå på et høyere nivå enn i Norge. I England ble det første skolekjøkken åpnet i 1875, og så hadde andre europeiske land fulgt etter. En tysk lege hevdet at matlagingen måtte bygge på vitenskapelig forskning.
Hun arbeidet også for å bedre forholdene til barn og kvinner i fattige familier. Hun mente at utdanning og kompetanse var helt avgjørende for å få det bedre.
Hun skrev gjennom livet over 260 artikler i aviser og tidsskrifter. Hun var fast medarbeider i Morgebladet og hun skrev i Husmoderen, der hun undertegnet sine innlegg med D
Tidskriftet Husmoderen startet i 1887 og ble de første årene tatt inn som et gratis tillegg til Norsk Landmandsblad en gang per måned, men fra 1889 som et selvstendig tidsskrift med to utgaver hver måned. Tidsskriftet hadde ansatte redaktører, men hadde også knyttet til seg «dyktige husmødre» og Dorothea tilhørte redaksjonen de siste årene før sin død.
Hun tok initiativ til en innsamling av penger for å opprette det første skolekjøkken i Norge. Det startet i Sandefjord folkeskoles kjeller. Hun engasjerte Margrethe Ebbesen som lærerinne. Opprettelsen av skolen medførte et behov for en liten kokebok » som hvert barn kunde eie» og «med oppskrifter på små retter med største næringsverdi til den billigste pris» som det står i forordet til: Kogebog for folkeskolen og hjemmet som kom ut i 1891.
Rett etter nyttår i 1891 ble driften av tiltaket beskrevet i en lang rekke aviser over store deler av landet:
Initiativet toges af Fru Dr. Christensen. Brændevins-samlaget bevilgede 500 Kr, Sparebanken 200 Kr og 100 Kr kom ind paa anden Maade. Skolestyret stillede frit Lokale til Raadighed; men Kjøkkenudstyret kostede 4-500 kr. Frk. Margrete Ebbesen overtog Ledelsen af Kjøkkenet, der begyndte sin virksomhed den Anden December. Det er traadt i forbindelse med en i fjor stiftet Forening til fattige Börn, og forsyner 10 – 16 Børn med Middagsmad 3 Gange
ugentlig. De Piger som laver Maden, spiser i regelen ikke selv, men opvarter de andre og besörger Opvask og alt andet. Kogepartiet teller 6 Piger, og de gjør Tjeneste i 4 Uger, hvorpaa de afløses af et nyt Parti. Småpigerne er svært glad i Arbeidet. De synes, det er det morsomste paa hele Skolen, og det var vanskeligt at foreta Utvalget første Gang, da alle vilde være med.
I flere aviser på denne tiden, beskrives lokale tiltak som i Fredrikstad, der brennevinsbolaget innvilget kr 5000 til kjøkkenskole på en eller to av byens skoler. I Vardø-posten for 5.april 1891 er tatt inn et lengre reisebrev fra et opphold i Sandfjord og besøk på skolekjøkkenet. Vardø-Posten, søndag 5. april 1891 Typisk for samtiden var en nedvurdering av «den arbeidende klasse.»
Etterhvert ble det et tett samarbeid mellom Dorothea og Helga Helgesen som startet det første skolekjøkken i Kristiania i 1891. I 1894 kom Kogebok for folkeskolen i ny utgave som et samarbeid mellom Dorothea og Helga. Denne ble etterhvert kalt Huslig økonomi I, for Huslig økonomi II var en utvidet bok beregnet på Fortsættelseskoler, Ungdomsskoler, Vandrekjøkkener og Skolekjøkkenkurser for voksne elever i By og Bygd.
I tillegg til arbeidet med skolekjøkken og skriving av kokebøker og artikler, tok hun initiativ til en rekke tiltak i Sandefjord:
- Hun hadde ideen om et Folkebibliotek i Sandefjord, og stilte sin og mannens boksamling til disposisjon i starten.
- Hun opprettet en husflidsstue I Sandefjord som tiltak for at fattige kvinner kunne tjene litt penger.
- Hun stiftet en sanitetsforening i Sandefjord som lånte ut tøy og andre bruksgjenstander til fattige hjem.
Nasjonalt hadde hun ideen til foreningen Hjemmenes vel i 1898. Hun mente at det var viktig at kvinner samlet seg slik at de kunne få innflytelse på saker som angikk hjemmene i «hygienisk, sosial og økonomisk henseende». Hjemmenes Vel var Europas eldste husmorforening, og man kan si at det var forløperen til Norges Husmorforbund og senere Norges Kvinne – og familieforbund.
Høsten 1907 ble hun utnevnt av Landbruksdepartementet til komiteen som skulle drøfte opprettelse av en lærerskole i husstell, og til tross for at hun var syk så deltok hun i møtene i Kristiania til bare noen uker før hun døde.
Høsten 1907 ble hun også innvalgt i Sandefjord bystyre.
Hun døde 27.februar 1908, og hun ble begravet på Sandar kirkegård 3.mars.
Det ble skrevet i flere minneord at hennes død «vil modtages med Sorg over det hele Land» . Videre «Hun havde faaet saa meget, og hun stod i mere end en Forstand på Livets Solside; hun beholdt imidlertid ikke Goderne for sig selv, men gav med fulde Hænder tilbake til andre. «
Dorothea ga i sitt testamente inntektene av salget av sine bøker til sin niese Harriet Racklew. Noe Harriet i 1936 overførte til Ågot Gundersen, og som Ågot testamenterte til Skolekjøkkenlærerinnens Landsforening i 1945. Disse pengene ble inkludert i Helga Helgesens minnefond, og fondet skiftet navn til Dorothea Christensen og Helga Helgesens minnefond.
Tidligere publisert på denne nettsiden:
- Mer om Dorothea Christensen – Mat og helse i skolen
- Minnemarking i Sandefjord 19.desember 2022 – Mat og helse i skolen
- En å hedre – Mat og helse i skolen
- To av fagets pionerer, Dorothea Christensen og Helga Helgesen, fikk spesiell oppmerksomhet på Landsmøtet i år. – Mat og helse i skolen
Helt til sist vil jeg legge til at uansett Dorotheas kunnskaper og gode ideer så var hun på den tiden helt avhengig av støtte fra sin mann. Kvinner fikk ikke stemmerett før i 1913, og hele samfunnsstrukturen bygde på at menn bestemte. Heldig for henne og for oss, så må hun ha funnet en klok ektefelle i Julius Christensen. I tillegg til å være lege, var han politisk aktiv i Høyre og var blant annet ordfører i Sandefjord. Han døde i 1923.
Kilder: Digitalarkivet og alle digitaliserte bøker, aviser og tidsskifter på Nasjonalbiblioteket. Spesielt 50 årsberetning for Landslaget for lærere i heimkunnskap, Kulturminner utgitt av Sandar Historielag 2013 og minneord i flere aviser trekkes fram som spesielt viktige.
Publisert: 5.august 2025