Elise Teodora Karlsdatter Lie ble født 16.oktober 1895 på Holum i Mandal. Foreldrene hennes var Sille Johanne Pedersdatter og Karl Vilhelm Johnsen Lie. Foreldrene drev gården Lie nordre. Hun var nest yngst av fem søsken.
Hun tok lærereksamen i 1916 i Kristiansand og eksamen fra avdeling B (skolekjøkken) på Statens lærerinneskole i husstell i 1922. Hun arbeidet i Spydeberg 1917 – 1922, og i Moss fra 1922 – 1934. Hun kom tidlig med i arbeidet i Moss lærerinneforening og ble nestformann i 1926. Hun ble valgt inn i styret i Østfold fylkeslag av Norges Lærerinneforbund i 1931.
Hun ble tilsatt i husstellærerstilling i Oslo kommune i 1934 på Ruseløkka skole og arbeidet senere på framhaldsskolen for piker i Oslo. Hun ble umiddelbart aktiv i Oslo lærerinnelag der hun var kasserer fra 1950 og ble ansatt som foretningsfører (det antas i en deltidsstilling i tillegg til lærerinnejobben) for A/S Oslo Lærerinnelags hus fra 1951. Det var blitt åpnet i Peder Claussønsgate 4 i 1930, etter at Oslo lærerinnehjem som Oslo lærerinneforening hadde drevet som pensjonat siden 1891 på samme adresse ble revet i 1928. Det nye huset besto av møtelokale, bibliotek, kontor i 1.etasje og fem etasjer med små aksjeleiligheter. Etterhvert som aksjeeierene flyttet fra huset, kjøpte Oslo lærerinnelag aksjene til disse leilighetene/hyblene og leide de ut – fortsatt til ugifte lærerinner. Eiendommen ble solgt i 1989, og eies nå av Thon-gruppen.
Elise var også lærerinnelagets representant i Oslo Skolestyre i mange år. Et innlegg hun hadde i et møte i skolestyret i 1952 ble omtalt i boka: Du kan vel sove i stua? (Alfhild Brevig, 1984): «I dag har jeg fått kjennskap til at Kontoret for byggematerialer har nektet vår entreprenør å få utlevert materialer, da det er lærerinner som skal ha leilighetene, da de ofte er enslige.» Arbeiderbladet, som var tilstede i møtet, la til i avisen dagen etter møtet at Elise Lie informerte om at Oslo lærerinnelag hadde skaffet tomt på Tonsehagen/Årvoll for å bygge 300 leiligheter sammen med Oslo lærerlag. Ensliges rett til bolig på den tiden dreide seg om et rom på 10 m2 uten kjøkken (og på den tiden selvsagt uten bad). Oslo lærerinnelag arbeidet hardt for å bedre boligsituasjonen som enslige lærerinner og senere i samarbeid med Oslo lærerlag også for lærere. Hun var styremedlem både for «Fond for reising av hjem for eldre lærerinner» og for byggelaget på Tonsenhagen.
Hun nedla også et stort arbeid for Oakhill. Eiendommen som Oslo og Østfold lærerinnelag hadde fått som en testamentarisk gave i 1918. Eiendommen skulle brukes til rekreasjonshjem. Fram til 1940 ble stedet brukt om sommeren. Til tross for mye penger og innsats ble det for tungt for organisasjonene å beholde stedet, så det ble solgt i 1954. For pengene ble det opprettet legater.
Hun var med i planleggingen av det 7.nordiske møte for husstellopplæring i 1940, men på grunn av krigen ble ikke det gjennomført. Da 50 års jubleet for Oslo første skolekjøkken skulle feires i 1941 var hun formann i Oslo skolekjøkkenlærerinneforening, og hun ledet minnemarkeringen på helga Helgesens grav. Medlemmene samlet seg til årsmøte etterpå.
I perioder i 1946 -1947 og i 1950 arbeidet hun for skolekjøkkenkonsulent Bergljot Svestad med å samle opplysninger til å lage statikk, dessuten å å skrive 10 årsmelding for skolekjøkkenundervisningen i Norge. I 1951 var Elise vikar for konsulenten. Mens hun var konsituert som statens skolekjøkkenkonsulent våren 1951 satt hun også i Statens Husstellråd.
Det er flere spor i aviser både før og etter Elises besøk på skoler for » se på skolekjøkkenforholdene». Noen kommuner, som Kopervik, valgte umiddelbart å utlyse en lærerinnepost med spesialutdannelse i husstell.
Hun ble valgt til formann i Skolekjøkkenlærerinnenens landsforening i 1952 etter Anne Helene Eriksen, og hun var leder i seks år. Hun var sekretær i arrangementskomiteen da det 7.nordiske møte for husstellopplæring endelig kunne gjennomføres i Oslo i 1952. Hun holdt innlegg også på 16. nordiske skolemøte som ble arrangert rett før. Som leder av Skolekjøkkenlærerinnenes landsforening ønsket hun nesten 50 deltakere velkommen til sommerkurs i Lærerinnenes hus samme år.
Oslo Skolekjøkkenlærerinnelag hadde fått Helga Helgesens andel av rettighetene til bøkene Hustell i arv. Hun var med på å revidere 9.utgave av boka Husstell 1942 og 12.utgave i 1955.
Hun deltok høsten 1954 i et samtaleprogram på NRK om Folkeskolens mål og den høyere skolens krav,
I 1956 representerte hun Oslo Lærinnelag i lønnsforhandlinger direkte med Lønns- og prisdepartementet og Kirkedepartementet. Statsråden orienterte om det tilbudet som var gitt hovedorganisasjonene for lærere i både folke-og framhaldskolenen lærerorganisasjonens krav. Oslo Lærerinnelag ønsket å drøfte godtgjøring for skolekjøkkenundervisningen. Det går ikke fram av protokollene hva konklusjonen ble på det spørsmålet.
Hun ble æresmedlem i Skolekjøkkenlærerinnenes landsforening i 1960.
Hun ble æresmedlem i Oslo Lærerinnelag i 1962. Utnevnelsen skjedde på julefesten, og det var Helene Bleken som var formann i laget.
Elise døde 9.januar 1963, 67 år gammel. Begravelsen var fra Holum kirke, Lindesnes.
Kilder: Alle tilgjengelige digitaliserte bøker, aviser og tidsskifter på Nasjonalbiblioteket. Skolekjøkkenundervisningen i Norge 1940 – 1950.
Publisert: 5.august 2025