En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget mat og helse i perioden 2006-2023

Publisert første gang på nettsiden: 19.12.2024 Publisert etter retting 13.02.2026

Artikkelen vart registrert med DOI-nummer juli 2026. Korrekt referering er:

Veka, I., og Djupegot, I.L. (2025): En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget mat og helse i perioden 2006-2023. Mat og helse i skolen, (1), 35-47. https://doi.org/10.66350/MHIS2025.1.01

Rettelse til «En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget mat og helse i perioden 2006-2023»

Sammendrag

Målet med denne artikkelen er å lage en systematisk oversikt over empirisk forskning på det norske skolefaget mat og helse i perioden 2006-2023. Hensikten er å undersøke omfang, karakteristiske trekk, tema og funn, samt om forskningen bidrar med kunnskap som kan anvendes i praksisfeltet. Data ble innhentet ved hjelp av et systematisk litteratursøk i syv ulike kanaler. Studien oppsummerer funn i 26 publikasjoner. Analysen viser at majoriteten av empirien er hentet fra grunnskolen generelt, lærere er hovedkilden til data og kvalitative forskningsmetoder er dominerende. Majoriteten av studiene fokuserer på undervisningspraksis, og det helsefremmende perspektivet er fremtredende. Funnene indikerer at mat- og helsefaget befinner seg i «et spenn» mellom det som er lovpålagt i læreplanen og det lærerne selv mener er sentralt å undervise om. Forskningen som er identifisert i denne oversiktsstudien bidrar i stor grad med kunnskap som er anvendbar i praksisfeltet. Samtidig ser det ut til å være et potensial i at praksisfeltet i større grad involveres som aktiv samarbeidspart i fremtidig forskning på mat- og helsefaget.

Nøkkelord: Mat og helse, systematisk kunnskapsoppsummering, oversiktsstudie, empirisk forskning

A systematic review of empirical research on the Norwegian school subject food and health from 2006 to 2023

Abstract

The aim of this article is to create a systematic overview of empirical research on the Norwegian school subject food and health in the period 2006-2023. The purpose is to examine the scope, characteristic features, themes and findings, and to evaluate whether the research contributes with knowledge that can be applied in the field of practice. The study summarizes findings in 26 publications. The analysis shows that the majority of the empirical evidence is collected from primary – and lower scondary schools in general, teachers are the main source of data and qualitative research methods are dominant. The majority of the studies focus on teaching practices, and the subject’s health-promoting perspective is prominent. The findings indicate that the food and health subject is in «a squeeze» between what is required by law in the curriculum and what the teachers themselves perceive as central in their teaching. The research identified in this review study contribute with knowledge that is applicable in the field of practice. At the same time, there seems to be a potential for the field of practice to be increasingly involved as active partners in future research on the food and health subject.

Keywords: Food and health, home economics, systematic review, empirical research

Introduksjon

Mat og helse har en lang historisk tradisjon som fag i den norske skolen (1, 2). Fagets opprinnelige navn var huslig økonomi (1890), og siden har faget endret navn til husstell (1939) og heimkunnskap (1959), før det i 2006 fikk det nåværende navnet mat og helse. Begrunnelsen for og innholdet i faget har endret seg i takt med endringer i samfunnet, men et overordnet mål har vært å gi elever opplæring og danning for å forberede de på livet i og utenfor skolen (1-5). Innføringen av nye læreplaner i 2006 (LK06) medførte store endringer i læreplanens struktur, der det blant annet ble innført spesifikke kompetansemål for elevens læringsutbytte, som beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på bestemte trinn (5). En læreplanstruktur med kompetansemål er videreført i det gjeldende læreplanverk (LK20). I LK20 fremheves det at mat- og helsefaget blant annet skal bidra til å fremme folkehelsen, matgleden og interessen for mangfoldet av matvarer og måltidsskikker i samfunnet (6, 7). I gjeldende læreplan er kompetansemålene færre, og det er et sterkere fokus på praktisk arbeid, sammenlignet med tidligere læreplanverk (5). Mat- og helsefaget kan dermed sies å både ha et utdannende, og et (allmenn)dannende mål. I internasjonal litteratur omtales mat- og helsefaget ofte som Home Economics. Home Economics dekker imidlertid et større fagområde enn det som inngår i det norske skolefaget mat og helse og disse begrepene kan dermed ikke likestilles. Fellesnevneren for disse to fagene er imidlertid at undervisningsfokuset i faget i stor grad er rettet mot utvikling av praktiske (matlagnings) ferdigheter (4, 8, 9).

Tradisjonelt har profesjonsutdanningene i Norge hatt svak forskningsforankring (10, 11), og en litteraturgjennomgang viser at lærere oppfatter forskning som fjernt fra aktuelle spørsmål i egen praksis (12). Dette kan forklares ved at ulike epistemologiske oppfatninger mellom forskere og lærere står i veien for lærernes bruk av forskning. Med innføringen av femårige lærerutdanninger med integrert mastergrad i Norge fra 2017, er tanken at lærere i større grad skal bygge sine praksiser på kunnskaper og innsikter fra forskning, noe som skal bidra til kvalitetsheving i skolen (13). Ifølge Jørgensen skal pedagogisk forskning som har som mål å forstå og utvikle praksis, bidra til å gjøre den forskningsbaserte kunnskapen gjenkjennelig og gyldig på en måte som lærere kan handle på grunnlag av i egen praksis (14). I mer praktiske termer innebærer dette at temaene som berøres er relevante for de læreplanbestemte fagene lærere underviser i, og at funnene oppleves som aktuelle i deres hverdag i praksisfeltet. Flere forskningsstudier understreker at et kontinuerlig og dynamisk samspill mellom forskning og praksisfeltet er essensielt for å få til dette (14-16).

I det norske skolesystemet har lærere et stort handlingsrom og frihet i hvordan de praktiserer fagene i skolen, og dette fremgår både av styringsdokumenter og skolens ledelse (16). For eksempel gir kompetansemålene i mat- og helsefaget lærere stor frihet til å velge arbeidsmåter og metoder i sine didaktiske praksiser (5). Goodlad fremhever at lærernes opplevelse av handlingsrom både er knyttet til lærernes egne mål, deres oppfatninger av læreplanen og de gjeldende rammevilkår (17). Videre vil lærernes oppfatning og gjennomføring av læreplanen i stor grad også handle om hvilket pedagogisk grunnsyn de har (18, 19). I denne sammenheng inkluderes både tro på egen kunnskap og ferdigheter, opplevelse av frihet og autonomi i valg av didaktisk tilnærming. Lærernes handlingsrom kan også beskrives med utgangspunkt i rammefaktorer (20). For eksempel vil overordnede styringsdokumenter for opplæringen i skolen kunne omtales som «ytre rammesystemer», mens lokale forventninger, skolens kultur og undervisningspraksiser er «indre rammesystemer» (20). Det store handlingsrommet og friheten lærerne har til å praktisere fagene i skolen kan dermed tenkes å medføre variasjoner i hvordan faget operasjonaliseres.

Til tross for at mat og helse har røtter tilbake til slutten av 1880-tallet, er det likevel et begrenset omfang forskning på faget i Norge. Usystematiske litteratursøk indikerer at forskning på mat- og helsefaget tar utgangspunkt i ulike faglige og teoretiske perspektiver.  Bruk og valg av teori i forskningen varierer, men ulike rammeteorier (21-23), og læreplanteori ser ut til å være gjentagende (4, 9, 24-26). Valg av teoretisk tilnærming har konsekvenser for hva det forskes på, hvilke resultater som blir presentert, og hva de ulike studiene konkluderer med om fagets nåværende status, samt de råd som gis for fremtidige forskningsperspektiver. Et gjentagende fokus i forskningen på faget synes å være betydningen av kompetanse og fagfordypning blant de som underviser (27-29). Det finnes ingen systematisk oversikt over empirisk forskning på det norske skolefaget mat og helse. En slik oversikt kan både brukes som utgangspunkt for å avdekke kunnskapshull, gi retning til videre forskning på faget, og gi svar på om og eventuelt hvordan forskningen er innrettet mot anvendelse i praksisfeltet (30).

Som tidligere nevnt fikk mat- og helsefaget sitt nåværende navn i 2006, og med LK06 ble det også innført store strukturelle endringer i læreplanene (5). Det er derfor vanskelig å sammenligne forskning gjennomført før og etter denne perioden. På bakgrunn av dette er målet med denne artikkelen å lage en systematisk oversikt over empirisk forskning på det norske skolefaget mat og helse i perioden 2006-2023. Hensikten med studien er å undersøke omfang og karakteristiske trekk ved forskningen, hvilke tema forskningen på faget har undersøkt, hva publikasjonene konkluderer med, samt om forskningen er relevant for bruk i faget. For å belyse dette har vi jobbet ut fra følgende forskningsspørsmål:

1. Hva karakteriserer forskningen på skolefaget mat og helse?
   • Hvilke kanaler er forskningen publisert i?
   • Hvilket språk brukes i forskningen?
   • Hvem er informantene i forskningen?
   • Hvilket trinn er forskningen gjennomført på?
   • Hvilke metoder og forskningsdesign er benyttet i forskningen?
2. Hvilke tema er undersøkt i forskningen og hva er hovedfunn i publikasjonene?
3. Hvordan bidrar forskningen på mat- og helsefaget med kunnskap som kan anvendes i praksisfeltet?

Metode

Den metodiske fremgangsmåten i denne studien er utviklet med utgangspunkt i PRISMA 2020 sine retningslinjer for gjennomføring og rapportering av systematiske oversiktsstudier (31). Videre har vi også hentet inspirasjon til rapportering fra en oversiktstudie av empirisk forskning på kroppsøvingsfaget (32).

Søkestrategi og screening

For å innhente data til denne studien, utviklet vi en søkestrategi i samråd med bibliotekar med spesialkompetanse innen systematiske litteratursøk. Målet var å identifisere alle norsk- eller engelskspråklige fagfellevurderte publikasjoner som inkluderte empirisk forskning på skolefaget mat og helse, publisert i perioden 2006-2023. Mat og helse ble innført som nytt navn på faget fra 2006 (2), men innledende usystematiske søk avdekket at «heimkunnskap», «home economics» og «skolekjøkken» også har blitt benyttet som begrep i relevante publikasjoner etter 2006. Videre avdekket innledende usystematiske søk at aktuelle publikasjoner ble samlet under temabegrepet «family and consumer science» i noen aktuelle databaser. Med dette som utgangspunkt, ble det besluttet å gå videre med følgende søkestreng: (mat og helse OR home economics OR family and consumer science OR food and health OR heimkunnskap OR skolekjøkken) AND (norw* OR norge OR norsk*). Det systematiske litteratursøket ble gjennomført av bibliotekar 23. november 2023, og kanalene som ble benyttet var: ERIC, Academic Search Elite, Scopus, Web of Science, Oria, Idunn og Google Scholar. Totalt antall treff i de syv kanalene var 1515, og en oversikt over fordeling av antall treff i de ulike databasene er presentert i figur 1. Etter å ha fjernet 279 duplikater, satt vi igjen med 1236 publikasjoner. En oversikt over inklusjons- og eksklusjonskriterier i denne studien er presentert i tabell 1. Som vist i tabellen inkluderte vi fagfellevurderte publikasjoner på det norske skolefaget mat og helse skrevet på norsk eller engelsk språk i perioden 2006-2023. Vi satte ingen begrensninger for tidsperiode i søket, og studier publisert før 2006 ble derfor ekskludert manuelt. Videre hadde vi ingen begrensninger når det gjaldt metode, studiedesign, målgruppe eller antall respondenter, men studien måtte inkludere empiriske data på det norske skolefaget mat og helse i grunnskolen for å bli inkludert. I tillegg måtte publikasjonen inneholde minimum ett av nøkkelbegrepene oppgitt i tabell 1, enten i tittel eller sammendrag.

Med utgangspunkt i inklusjons- og eksklusjonskriteriene, ble titler og sammendrag i de 1236 publikasjonene gjennomgått individuelt av denne artikkelens to forfattere. Publikasjoner som falt utenfor inklusjonskriteriene, eller åpenbart ikke omhandlet det norske skolefaget mat og helse ble ekskludert. Resultatet av den individuelle gjennomgangen var to separate lister, der artiklene var sortert i kategoriene “inklusjon”, “eksklusjon” og “usikker”. De to listene ble sammenlignet, og artikler med ulik og/eller “usikker” markering ble vurdert nærmere for å avgjøre om publikasjonen skulle inkluderes for fulltekstlesing. Etter denne gjennomgangen, satt vi igjen med 40 publikasjoner, som ble fordelt mellom forfatterne for fulltekstlesing.

Data og analyse

Analysen av publikasjonene ble gjennomført i to steg. Først ble publikasjonene analysert for å registrere karakteristiske trekk og hovedfunn i et kodeskjema (forskningsspørsmål 1). Deretter ble publikasjonene lest på nytt med mål om å abstrahere forskningens tema i overordnede kategorier og sammenfatte resultatene (forskningsspørsmål 2), samt å vurdere om og eventuelt hvordan forskningen var innrettet mot anvendelse i praksisfeltet (forskningsspørsmål 3). Kodeskjemaet som ble benyttet i den innledende analysen, ble utviklet med inspirasjon fra Gough og kollegaer sitt kodeskjema, gjengitt i Løndal et al. (32). Kodeskjemaet ble tilpasset denne studiens forskningsspørsmål, og inkluderte følgende kategorier; tittel, forfatter, publiseringsår, publikasjonstype, metode, studiedesign, beskrivelse av utvalg, språk, årstrinn i grunnopplæringen, forskningstema/mål, hovedfunn.

På bakgrunn av den innledende analysen ble det besluttet om publikasjonen skulle inkluderes eller ekskluderes, og tvilstilfeller ble diskutert i samarbeid mellom artikkelens to forfattere. Etter at steg 1 av analysen var gjennomført satt vi igjen med 26 publikasjoner som ble endelig inkludert i denne systematiske oversiktsstudien. Oversikt over årsaker til eksklusjon etter fulltekstlesing er presentert i figur 1. For å identifisere eventuelle artikler som ikke ble funnet gjennom det systematiske søket, ble referanselistene i de 26 inkluderte publikasjonene gjennomgått. I tillegg ble en fagfelle med lang erfaring innen forskning på mat- og helsefaget kontaktet for å vurdere om det var publikasjoner som vedkommende savnet i listen over inkluderte artikler. Dette resulterte ikke i inklusjon av ytterligere publikasjoner. For å kunne gi en samlet fremstilling av forskningstema, funn og anvendelse i praksisfeltet for de 26 inkluderte publikasjonene, gjennomførte vi deretter en induktiv innholdsanalyse av publikasjonenes problemstilling, mål og/eller forskningsspørsmål. Målet med analysen var å abstrahere og presentere publikasjonenes forskningstema og resultater i overordnede kategorier. En samlet oversikt over alle de inkluderte publikasjonene er presentert i vedlegg 1.

Resultat

Karakteristiske trekk ved forskningen

I løpet av de 17 årene fra 2006-2023 er det publisert 26 empiriske studier på det norske skolefaget mat og helse. I gjennomsnitt er det publisert en studie per år, men året 2021 skiller seg ut ved at hele sju publikasjoner er publisert dette året. I denne sammenheng er det verdt å påpeke at det ble avlagt tre doktorgrader på mat- og helsefaget i perioden 2019-2022 (4, 8, 9).

Som vist i tabell 2, utgjør tidsskriftsartikler den klart største kanalen for publikasjoner og omfatter 23 av totalt 26 studier. Totalt 19 publikasjoner henvender seg til internasjonale lesere ved at de er skrevet på engelsk, mens de resterende syv er skrevet på norsk. Totalt 12 publikasjoner henter empiri fra grunnskolen (både barne- og ungdomstrinn eller grunnskolen generelt), åtte fra barnetrinnet (1.-7 trinn), og seks fra ungdomstrinnet (8.-10.trinn). Lærere bidrar med empiri i 19 publikasjoner, elever i ni publikasjoner, rektorer eller stedfortreder med lederansvar i seks publikasjoner og dokumenter i seks publikasjoner. Når det gjelder metodisk tilnærming hadde 16 publikasjoner en kvalitativ forskningstilnærming, åtte publikasjoner en kvantitativ tilnærming og to publikasjoner anvendte miksa metode. Innenfor kvalitativ forskningstilnærming er det benyttet individuelle intervju, fokusgruppeintervju, video- og feltobservasjon og dokumentanalyse. Innenfor kvantitativ forskningstilnærming er det benyttet spørreskjemaundersøkelser og observasjon. Studiene som hadde en miksa metodisk tilnærming benyttet dokumentanalyse.

Forskningens tema og hovedfunn

Undervisningspraksiser ble identifisert som overordnet tema i 23 av 26 publikasjoner. De resterende 3 publikasjonene omhandlet kjønnsperspektivet i faget (1 stk), fagets potensiale i et tverrfaglig samarbeid (1 stk) og mat og helse som et av de praktisk-estiske fagene i skolen (1 stk).

Endring av elevadferd innen helse og kosthold

Fire publikasjoner innenfor kategorien undervisningspraksiser hadde fokuset rettet mot endring av elevadferd innen helse og kosthold. Tre av disse fire publikasjonene inngår i prosjektet «Skoleelever mellom 13-15 år sine kostvaner i Tromsø». Studiene hadde som mål om å undersøke om undervisning i faget kunne føre til økt inntak av frukt og grønnsaker hos ungdomsskoleelever og om det var forskjell mellom gutter og jenters kosthold. Ingen av studiene fant en positiv effekt av faget på kostholdsadferd (33-35). Angående kjønnsforskjeller konkluderes det med at jenter hadde større inntak av frukt og grønnsaker enn gutter (33), og at jenter generelt hadde bedre kostholdsvaner enn gutter (34). Den fjerde publikasjonen som retter fokus mot endring av elevadferd innen helse og kosthold, hadde som mål å undersøke om undervisningspraksiser i faget med vekt på det helsefremmende perspektivet bidro til at elevene tok gode kostholdsvalg utenfor skolen. Majoriteten av elevene opplevde at faget hadde liten til ingen innvirkning på deres kostholdsvalg (36).

Hvordan mat- og helselærere gjennom undervisning kan påvirke elevers adferd

To publikasjoner innenfor kategorien undervisningspraksiser fokuserte på hvordan mat- og helselærere gjennom undervisning kan påvirke elevers adferd.  Den første studien hadde som mål å undersøke lærernes oppfatninger om hvordan faginnhold knyttet til kosthold og helse påvirker elevadferd. Studien peker på organisatoriske faktorer som lav timeressurs i faget og begrenset økonomi til råvarer som hemmende faktorer for å endre adferd. Videre ble omfang av lærestoff i læreplan, samt at lærer mangler fagkunnskap om å formidle sammenhenger mellom kosthold og helse også vektlagt som mulig hemmende for endring av adferd hos elevene (37). Den andre publikasjonen hadde som mål å undersøke forskjeller mellom lærere med og uten fagfordypning knyttet til operasjonalisering av faginnhold om helseutfordringer og kostholdsvaner (28). Publikasjonen konkluderte med at lærere med fagfordypning hadde høyere kvalitet i undervisningen, enn lærer uten fagfordypning. Videre pekes det på at det også bør bli krav om fagfordypning for lærere på barnetrinnet, for at elevene skal tilegne seg læringsutbytte i gjeldende læreplanverk.

Fagets generelle påvirkning / «effekt» på adferd

To publikasjoner belyser mat – og helsefagets generelle påvirkning/»effekt» på adferd. Den ene publikasjonen retter fokus mot fagets potensiale og ser dette i lys av de tre nordiske læreplaner. Målet med studien var å undersøke hvordan læreplanene i Sverige, Norge og Finland beskriver mat – og helsefagets mål om å hjelpe elever med å identifisere og utvikle egne ferdigheter til å mestre deres nå værende og fremtidige liv. Studien konkluderer med at det er større vekt på undervisningspraksiser der elevene lærer ferdigheter som å tilberede matretter i Norge og Sverige enn i Finland. Dette kan tenkes å medføre at elevene er bedre rustet med ferdigheter innen før matvalg og matlaging, og dermed også bedre rustet til å mestre livet i fremtiden(38).Den andre studien har som mål å undersøke hvilke potensiale faget har i dag og hvilke potensiale faget har i fremtidens opplæring. Konteksten er faget i Norge, Sverige og Finland. Studien konkluderer med at i Norge har faget et stort uutnyttet potensial, og at det er nødvendig med innsats både fra nasjonale myndigheter og lokale aktører for å øke ungdommers forståelse, interesse og motivasjon for sammenhengen mellom hverdagslige matvalg, egen helse og miljø (24).

Læringsaktiviteter i mat og helse strukturer undervisningspraksisene

To publikasjoner retter fokuset mot hvordan læringsaktiviteter i mat og helse strukturer undervisningspraksisene. Den første publikasjonen retter fokus mot lærerens strukturering av undervisningspraksiser på ungdomstrinnet og målet var å undersøke hva som skjer i mat- og helselærernes matlagningsundervisning på skolekjøkkenet. Publikasjonen konkluderer med at lærer som har fokus på «koreografi» og strukturerer handlinger i matlagning intensiverer elevenes muligheter for læring, og «rutinisering» av handlinger frigjør tid. Det pekes også på at lærere som underviste i mat og helse generelt hadde svak bruk av fagbegreper både i teoretisk og praktisk undervisning (9). Den andre publikasjonen hadde som mål å undersøke hvordan læringsaktivitetene var strukturert i undervisningspraksiser på barne-og ungdomstrinnet, og om lærerens oppmerksomhet var rettet mot hele klassen, grupper eller den enkelte elev. Studien konkluderte med at selv om aktivitetsnivået til både lærere og elever var høyt, kontrollerte og regulerte lærerne timene. Elevenes rolle var å utføre praktiske kjøkkenoppgaver, hovedsakelig i form av gruppearbeid og i mindre grad gjennom individuelt arbeid og helklasseundervisning. Samtale og diskusjon blant elevene var fraværende. Elevene brukte en liten del i undervisningen til å lytte til sine medelever (39).

Lærernes fortolkningskunnskap

Fire publikasjoner undersøker lærernes fortolkningskunnskap av læreplanene i faget. Den første studien hadde som mål å undersøke hvordan mat- og helselærerne på barnetrinnet operasjonaliserer læreplanen i faget. Studien konkluderte med at læreres valg av oppskrifter er førende for alle didaktiske valg lærerne gjør i egen undervisningspraksis, og oppskriften er dermed også avgjørende for hvilken kompetanse elevene tilegnet seg etter endt opplæring. Dette førte til en stor avstand mellom læreplaninnhold og det som lærerne faktisk gjorde i klasserommet (40). Den andre studien hadde som mål å undersøke om undervisningspraksis i mat og helse kan øke elevenes kompetanse om sammenhengen mellom kosthold og helse. Studien konkluderte med at læreplanen var for omfattende og vag i sine formuleringer, særlig knyttet til kompetansemålene innenfor hovedområdet «mat og livsstil», og at dette kunne være en forklaring på avstanden mellom kompetansemålene og det som faktisk skjedde i lærernes undervisningspraksiser. Videre konkluderte studien med at fastlagte læringsaktiviteter kunne bidra til at undervisningstid ble bedre utnyttet, og at dette også kunne bidratt til økt elevkunnskap om sammenhenger mellom kosthold og helse (26). Den tredje publikasjonen hadde som mål å undersøke hvordan lærerne oppfatter det profesjonelle handlingsrommet i faget. Studien konkluderte med at lærernes personlige rammer (f.eks. tro på egne ideologier og bakgrunn) hadde betydning for om lærerne utvidet eller begrenset det profesjonelle handlingsrommet i egen undervisningspraksis. Når lærernes egne personlige rammer ble så dominerende, kunne dette svekke læreplanen som styringsdokument og føre til variasjon i opplæringen (23). Målet med den fjerde studien i denne kategorien var å undersøke hvordan lærere på ungdomskolen implementerer begrepet bærekraft i sin undervisningspraksis. Studien konkluderer med lav fagkompetanse hos lærerne og lav synlighet i undervisningen knyttet til operasjonalisering av begrepet bærekraft. Det ble påpekt at læreplanens omtale av begrepet var svært omfattende (LK06), og at dette kunne være en mulig årsak til begrenset implementering av bærekraft i undervisningspraksisene til lærerne (41).

Læringsoppgaver til bruk i undervisningen

Tre publikasjoner fokuserer på læringsoppgaver til bruk i undervisningen. De tre publikasjonene inngår i prosjektet «LifeLab Food and Health – innovativ undervisning for fremtidens skole». Den første studien hadde mål å undersøke mat- og helselærernes bruk av ulike digitale verktøy i presentasjon av læringsoppgaver. Konklusjonen var at digitale verktøy som flipped classroom var lite engasjerende. Lærerens eget engasjement fremkom som det viktigste knyttet til læringsoppgavene (42). Den andre studien hadde som mål å evaluere hvordan et utvalg forhåndsbestemte læringsoppgaver kunne bidra til å styrke elevenes kompetanse om helsefremmende kosthold (43). Studien konkluderte med at å flytte fokus fra en lærersentrert undervisning til en mer elevsentrert undervisning kunne være med å styrke opplæringen. Det påpekes at de fleste læringsoppgavene generelt fikk gode tilbakemeldinger fra både lærere og elever hovedsakelig fordi de tok utgangspunkt i praktiske aktiviteter i undervisningen. Den tredje studien undersøker hvordan kommunikasjon og samarbeid mellom elevene påvirkes deres læringsprosess. Studien konkluderte med at aktiv elevdeltakelse med vekt på kommunikasjon og diskusjon var verdifull sosial læring når elevene arbeidet med både teoretiske og praktiske oppgaveperspektiver i faget (44).

Digitale undervisningspraksiser

En publikasjon undersøker digitale undervisningspraksiser i mat- og helsefaget. Målet med studien var å undersøke hvordan mat- og helselærer gjennomførte digital undervisning i faget under koronapandemien. Publikasjonen konkluderte med at mat- og helselærerne i stor grad overførte den tradisjonelle opplæringen til digitale plattformer. Videre konkluderes det med at halvparten av lærerne var svært fornøyd med endringen og ønsket å fortsette med digital undervisning. De påpekte også den bratte læringskurven både elever og lærere måtte gjennom for å tilpasse seg en ny undervisningshverdag som positiv (45).

Faktorer som påvirker lærernes undervisningspraksiser på 1.-4. trinn

Tre publikasjoner under kategorien undervisningspraksiser var fra prosjektet «Tidlig innsats». Fellesnevneren for disse var at de rettet fokuset mot ulike faktorer som påvirker lærernes undervisningspraksiser på 1.-4. trinn. Den første studien hadde som mål å undersøke utfordringer lærere med og uten fagfordypning møter i sine undervisningspraksiser på 1.-4. trinn. Studien konkluderer med at det var tilfeldigheter som avgjorde hvem som hadde undervisningen i mat og helse og dermed om lærer i faget hadde fagfordypning eller ikke. Lærerne oppfattet ikke selv at mangel på fagkunnskap til å tolke læreplanen var en begrensning i eget planleggingsarbeid med faget, men de etterlyser læremidler til hjelp i eget planleggingsarbeid i faget (46). Den andre studien hadde mål om å undersøke hvordan lærere i mat og helse oppfattet at rammefaktorer som lærers kompetanse, læremidler eller mangel av rom påvirker undervisningspraksis. Studien konkluderer med at mat- og helselærerne hadde en oppfatning om at egne erfaringer og interesser for faget var tilstrekkelig for å undervise fra 1.-4. trinn. I tillegg viste studien at det ofte er kontaktlærer som hadde undervisningen og at dette kan ha stor betydning for hvordan læreplanene tolkes og operasjonaliseres (21). Den tredje studien hadde som mål å kartlegge hvordan undervisningen i faget på samme trinn blir gjennomført. Studien konkluderte med at lærerne opplever det som krevende å konkretisere kompetansemål, og videre ble fokus for vurdering i faget oppfattet som sosialt samspill med og mellom elevene. Videre ble grunnleggende ferdigheter i faget forvekslet med grunnleggende ferdigheter i læreplanen for øvrig. Studien avdekket også at lærerne savnet tilgjengelige læremidler, og at de benyttet nettressurser for å finne oppskrifter (29).

Pedagogiske praksiser i måltidet

En publikasjon belyser lærernes pedagogiske praksiser i måltidet i mat- og helsefaget og i skolemåltidet. Målet med studien var å undersøke lærernes pedagogiske praksiser i gjennomføringen av måltidet i mat- og helseopplæringen. Publikasjonen konkluderte med at lærernes pedagogiske praksiser i måltidet ble styrt ut fra om samtalen handlet om råvarer brukt i måltidet eller sosiale aktiviteter utenfor skolen. Funnene viste at elevene viste stort engasjement i samtaler om sosiale aktiviteter som fotball, og mindre i faglig samtaler som smak og tekstur knyttet til om de likte eller ikke likte matrettene (47).

Fagfordypning

En publikasjon setter søkelyset på fagfordypning og undersøker om lærere som underviser i faget hadde fagfordypning eller ikke, samt om det var forskjell på det faglige innholdet mellom lærere med og uten fagfordypning. Publikasjonen konkluderte med at på barnetrinnet var det over halvparten av lærerne som ikke har fagfordypning og at dette påvirker det faglige innholdet i opplæringen. Videre fant studien at lærer med fagfordypning opplevde stor grad av mestring i undervisningen i faget (27).

Kjønnsperspektivet i faget

Publikasjonen som retter fokuset mot kjønnsperspektivet i faget, hadde som mål å undersøke hvordan faget kan bidra til å utjevne arbeidsoppgaver i hjemmet i Japan og i Norge. Publikasjonen konkluderer med at selv om fagets innhold i disse to landene ikke kan sammenlignes, bidro faget med en viktig rolle ved mer likestilling mellom kjønn (48).

Fagets potensiale i et tverrfaglig samarbeid

En publikasjon retter fokuset mot fagets potensiale i et tverrfaglig samarbeid med øvrige skolefag. Målet var å belyse forhold for tverrfaglighet og/eller læreplanintegrasjon mellom fagene naturfag/kjemi på den ene siden og mat og helse på den andre siden. Studien er basert på analyse av læreplaner i tre nordiske land, og konkluderte med at for å oppnå tverrfaglig samarbeid bør det være et tett samarbeid mellom lærere, eller at lærerne har kompetanse innenfor flere skolefag og er åpne for ny faglig kunnskap (25).

Mat og helse som et av de fire praktisk-estetiske fagene

En publikasjon retter fokus mot mat og helse som et av de fire praktisk-estetiske fagene: kroppsøving, musikk, kunst og håndverk og mat og helse. Målet var å undersøke hvordan ulike rammefaktorer påvirker skolens tilrettelegging av opplæringen i de fire fagene. Studien konkluderer med at rammefaktorer på alle nivåer (pedagogiske, administrative, ressursmessige og organisatoriske) i skolen påvirker hvordan læreplanen blir oppfattet og hvordan faget ble gjennomført i skolen. I tillegg påvirker også tilgang på undervisningsrom, måten timeressursene ble organisert på og økonomiske ressurser til innkjøp av råvarer utøvelsen av faget (22).

Forskningens anvendelse i praksisfeltet

Som tidligere nevnt ble undervisningspraksiser identifisert som overordnet tema i hele 23 av 26 publikasjoner, og dette temaet har isolert sett klar relevans for anvendelse i praksisfeltet. Til tross for at majoriteten av publikasjonene fokuserer på undervisningspraksiser, finner vi imidlertid ingen direkte holdepunkter for at lærerne i skolen bygger sine undervisningspraksiser på forskningsbasert kunnskap, tvert imot ser det ut til at den erfaringsbaserte kunnskapen til den enkelte lærer er den avgjørende faktoren for hvordan faget operasjonaliseres. Videre indikerer vår analyse av de 26 publikasjonene at skolene utelukkende er involvert i forskningen som informanter, og at de ikke har hatt en aktiv rolle i selve utformingen av de ulike forskningsprosjektene. Potensielle implikasjoner i tilknytning til dette er diskutert i neste kapittel. De ulike faktorene som belyses i forskningen, retter seg særlig mot begrensinger lærerne møter i egne praksiser. På barnetrinnet vises det for eksempel til mangel på læremidler og egnede undervisningsrom, mangel på timeplanlagt opplæring på 1.-4. trinn, samt økonomiske utfordringer knyttet til innkjøp av matvarer. Alle disse faktorene anses som begrensende for lærernes mulighet til å gjennomføre opplæring i tråd med læreplanens mål. Videre fremheves en oppfatning blant lærere om at kompetansemålene i faget er vage, og at vurdering er utfordrende for å imøtekomme krav i læreplanen. Til tross for at det bare er noen få publikasjoner som direkte undersøker hvordan læreres fagfordypning (studiepoeng) påvirker undervisningspraksiser i faget, viser nesten alle publikasjoner implisitt til læreres mangel av fagfordypning som en mulig begrensing for utøvelsen av faget. Samlet sett indikerer vår analyse at til tross for at forskningen på faget i stor grad bidrar med kunnskap som er anvendbar i praksisfeltet, så er denne forskningen lite synlig i lærernes nåværende undervisningspraksiser.

Diskusjon

Karakteristiske trekk ved forskningen

I løpet av de 17 årene fra 2006-2023 er det publisert 26 empiriske studier på mat- og helsefaget i grunnskolen. Omfanget av forskning på mat- og helsefaget må derfor sies å være begrenset. Vi ser imidlertid en tendens til økt forskningsproduksjon de siste årene, og en forklaring på dette kan være styrket fokus på forskningsbasert undervisning i de høyere utdanningsinstitusjonene som utdanner mat- og helselærere (11). Videre er økningen godt hjulpet av tre doktorgradsavhandlinger på faget som er publisert etter 2019 (4,8,9). Som vist i resultatdelen er majoriteten av publikasjonene på faget skrevet på engelsk. Videre er majoriteten av datagrunnlaget hentet fra grunnskolen generelt, etterfulgt av barnetrinnet, og lærere er hovedkilden til empiri. Perspektivet til elever og skoleledere er i mindre grad belyst, noe som gir en skjevhet i det samlede kunnskapsgrunnlaget om faget. En mulig årsak til denne skjevheten, er at involvering av elever i forskning i de fleste tilfeller er mer ressurskrevende enn å forske på og med lærere, blant annet fordi innhenting av data fra elever under 16 år ofte vil kreve samtykke både fra elever og deres foresatte (49). Når det gjelder metodisk tilnærming, viser våre analyser at kvalitative forskningstilnærminger med beskrivende design er dominerende, og vi har ikke identifisert noen eksperimentelle studier. En mulig forklaring på dette er fagfeltets posisjonering innenfor den pedagogiske tradisjonen, der kvalitative metoder og hermeneutisk tilnærming har vært dominerende (50, 51).

Forskningens tema og hovedfunn

Som presentert i resultatdelen ble undervisningspraksis identifisert som overordnet tema i hele 23 av de 26 inkluderte publikasjonene. Fagets potensiale til å påvirke og fremme adferd er et gjennomgående tema, og majoriteten av studiene innenfor denne kategorien har fokus på å fremme eller endre helserelatert adferd. Til sammenligning fokuserer èn studie på adferd knyttet til bærekraft, mens ingen av publikasjonene belyser fagets kulturelle perspektiv. Våre funn indikerer med andre ord en systematisk skjevhet relatert til hvilke deler av faget som vektlegges i forskning. Som nevnt i introduksjonen, gir kompetansemålene i mat- og helsefaget lærere stor frihet til å velge arbeidsmåter og metoder i sine didaktiske praksiser (5). Likevel indikerer funn i denne studien at lærerne har en klar formening om at mat- og helsefaget er et praktisk fag med stor vekt på praktisk matlaging, og ut fra dette kan resultatene forstås som at lærere har lite fokus på læreplanens mer teoretiske perspektiver eller samlede kompetanse uttrykt gjennom fagets formål og kompetansemål (6, 7). Årsaken til dette er trolig sammensatt, men som nevnt i introduksjonen har lærere i den norske skolen et stort handlingsrom og frihet i hvordan de praktiserer fagene i skolen (16). Goodlad fremhever at lærernes opplevelse av handlingsrom blant annet er knyttet til lærernes egne mål, deres oppfatninger av læreplanen, og gjeldende rammevilkår. Ifølge Biesta et al. og Wallace og Priestley vil lærernes oppfatning og gjennomføring av læreplanen i stor grad også handle om hvilket pedagogisk grunnsyn de har (18, 19). I denne sammenheng inkluderes både tro på egen kunnskap og ferdigheter, opplevelse av frihet og autonomi i valg av didaktisk tilnærming. Denne friheten gjenspeiles i vår oversikt av den empiriske forskningen på mat og helse, og det Goodlad omtaler som “det erfarte handlingsrommet” ser ut til å ha stor betydning for hvordan mat- og helsefaget praktiseres i skolen (17). Et gjennomgående inntrykk etter å ha analysert de 26 publikasjonene er at tilfeldigheter i stor grad styrer undervisningspraksis i faget, noe som også er tittelen på en av de inkluderte publikasjonene (29).

Mat- og helsefaget i Norge har en omfattende læreplan, og som vist i resultatdelen indikerer flere studier at læreplanen oppleves som vag og utfordrende å operasjonalisere (23, 26, 41). Samtidig er det ingen av de inkluderte studiene som har gjort en direkte undersøkelse av sammenhengen mellom kompetansemålene og elevenes reelle læringsutbytte. Vi vet med andre ord lite om hvilken kompetanse elevene innehar etter endt opplæring på bestemte trinn, og dette bør belyses i fremtidig forskning. Tidligere forskning påpeker at rektorer og lærere spiller en avgjørende rolle i implementeringen av læreplanreformer i skolen (52-54). Resultatene i denne oversiktstudien avdekker en kompleksitet i rammefaktorer som kan påvirke implementering- eller endringsprosesser innenfor skoleutvikling i faget. Studier som inkluderer rektor fant at det var liten kommunikasjon mellom rektor og mat- og helselærer, og at rektor eller stedfortreder med lederansvar overlater ansvaret for opplæring i faget til den enkelte lærer. Mat- og helselærere opplever derfor å stå alene om å håndtere rammefaktorer knyttet til læremidler, undervisningsrom og store elevgrupper  (21, 23, 29). Mat- og helselærerne mangler aktiv og støttende ledelse, samt et profesjonsfelleskap blant lærerne i skolen, noe som er avgjørende for å oppnå vellykket implementering av et fag i skolen (52-55).

Flere studier indikerer at faget har et uutnyttet potensial som blant annet kan forklares ved kompleksiteten av rammer som lav timeressurs, begrenset økonomi, mangel på egnede læremidler, uegnede undervisningsrom, store elevgrupper og manglende fagfordypning hos lærere som underviser i faget. Samlet kan dette indikere at faget har lavere prioritet i skolen enn det læreplanverket forutsetter. Stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – Bedre læring motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn» ble utgitt høsten 2024, og fremhever hvordan en mer praktisk skole med vekt på praktisk læring kan bidra til å styrke elevenes trivsel, motivasjon og læring (56). Mat- og helsefagets praktiske profil med vekt på utforsking, samarbeid og refleksjon er en svært aktuell inngangsport for å legge til rette for praktisk læring, også i andre fag. I denne studien har vi indentifisert en studie som undersøker potensiale for tverrfaglig arbeid i mat og helse og naturfag (25). En aktuell innfallsvinkel i fremtidige studier er å belyse det tverrfaglige potensiale mellom mat og helse og andre fag, gjerne med et overordnet mål om å skape en mer praktisk, variert og motiverende skole.  

Èn publikasjon har et uttalt mål om å undersøke hvordan lærere med og uten fagfordypning (studiepoeng) påvirker elevene sitt læringsutbytte i faget (27). Samtidig viser nesten alle publikasjoner implisitt til læreres manglende fagfordypning som en mulig begrensing for utøvelsen av faget, men empirien på dette området er i praksis begrenset. Empirien indikerer derimot at profesjonsidentiteten til den enkelte lærer har stor betydning for hvordan faget operasjonaliseres (23), men hvorvidt denne profesjonsidentiteten er koblet til fagfordypning, pedagogisk grunnsyn, undervisningserfaring eller andre faktorer bør undersøkes nærmere. Ifølge Helleve et al. (57) kan læreres profesjonsidentitet være basert på et erfart handlingsrom og dette kan sidestilles med det profesjonelle handlingsrommet med bakgrunn i lang undervisningserfaring. Fremtidig forskning på faget bør undersøke hvordan faget kan «oppnå sitt potensiale» innenfor de rammene som læreplanen legger opp til, og hele fagets formål bør i større grad gjenspeiles i forskningen. En annen fruktbar retning kan være å undersøke læreres kompetanse til å operasjonalisere læreplanen på ulike nivåer, samt systemforskning på hvordan man bedre kan legge til rette for at mat og helse som fag ikke «drukner» i de andre fagene i skolen. Som tidligere nevnt er det en begrenset mengde empiri som belyser elevens perspektiv på faget, og vi anser mangelen på empiri om elevenes kompetanse i faget som en særlig svakhet i den eksisterende forskningen. Videre er det metodiske repertoaret i den nåværende forskningen hovedsakelig begrenset til kvalitativ forskning, og vi ser et særlig behov for eksperimentell forskning for eksempel knyttet til utprøving og evaluering av ulike typer undervisningstilnærminger. I Norge er det et uttalt mål om å legge til rette for en mer praktisk og variert skole (58), og en mulig retning i fremtidig forskning kan være å undersøke hvordan mat og helse som fag kan inngå i dette arbeidet. Vi vil også fremheve at etter innføring av 5-årig grunnskolelærerutdanning i Norge er det publisert en rekke masteroppgaver på mat- og helsefaget. En systematisk oppsummering av funn i disse kan være et viktig bidrag til videre utvikling av forskning og undervisning i faget.

Forskningens anvendelse i praksisfeltet

Forskningens fokus på å utforske ulike sider ved undervisningspraksis legger til rette for at empirien er høyst relevant for bruk i faget. Empiriens nærhet til faget i grunnskolen kan tenkes å bidra til å gi mat- og helselærere viktig kunnskap om behov for potensielle endringer i nåværende undervisning, og en vridning mot mer elevaktive undervisningsformer ser for eksempel ut til å kunne fremme læring i faget (39, 43, 44). Samtidig er det rimelig å stille spørsmål ved hvorvidt praksisfeltet faktisk kjenner til den tilgjengelige forskningen? Som nevnt i introduksjonen oppfatter lærere forskning som fjernt fra aktuelle spørsmål i egen praksis (12). Jørgensen fremhever at pedagogisk forskning som har som mål å forstå og utvikle praksis skal bidra til å gjøre den forskningsbaserte kunnskapen gjenkjennelig og gyldig på en måte som lærere kan handle på grunnlag av i egen praksis (14). Flere forskningsstudier fremhever at et kontinuerlig og dynamisk samspill mellom forskning og praksisfeltet er essensielt for å få til dette (14-16). I motsetning til dette, viser funnene i vår studie at forskningen i all hovedsak er gjennomført i praksisfeltet av forskere fremfor at mat- og helselærer er invitert inn i et samspill med forskeren. Det er også verdt å påpeke at de fleste publikasjonene som inngår i denne oversiktsstudien, problematiserer utfordringer lærerne står ovenfor i faget fremfor de gode eksemplene som høyst trolig også finnes i lærernes praksishverdag. Det kan tenkes at dersom skolene får en mer aktiv rolle i utvikling og gjennomføring av forskningsprosjekter, vil dette kunne medføre et styrket eierskap og opplevelse av relevans i forskningen, noe som igjen kan legge til rette for høyere anvendelse av forskning i praksis. Tiltak for å tette dette gapet bør prioriteres i fremtidig empirisk forskning på faget, og aksjonsforskning kan tenkes å være en aktuell metodisk tilnærming i dette arbeidet (59). Våre funn viser også at majoriteten av den empiriske forskningen på faget er skrevet på engelsk, og det kan tenkes at engelskspråklig forskning med et akademisk språk oppleves som en barriere for praksisfeltet sin anvendelse av forskningen. Formidling av forskningsresultater i ulike kanaler er en del av forskerens samfunnsansvar (60). En analyse av om, og hvordan forskere på mat- og helsefaget bidrar i det offentlige ordskiftet knyttet til mat og helse, samt hvilke kanaler som er mest effektive for å nå ut til praksisfeltet er også aktuell tematikk i videre forskning på faget.

Konklusjon

Målet med denne artikkelen var å lage en systematisk oversikt over empirisk forskning på det norske skolefaget mat og helse i perioden 2006-2023. Funnene våre viser at omfanget av forskning på faget er relativt begrenset. Fokus i forskningen er også smalt sett i lys av at 23 av de 26 inkluderte publikasjonene fokuserer på ulike sider ved undervisningspraksis i faget, og videre er det helsefremmende perspektivet på faget fremtredende. Rammebetingelser som timeplanlagt tid, undervisningsrom, måten opplæringen i faget blir organisert på og manglende fag- eller profesjonsfelleskap på skolen har betydning for hvordan mat- og helsefaget blir operasjonalisert. Fra et overordnet perspektiv kan det se ut som flere av publikasjonene fremhever at faget befinner seg i «et spenn» mellom det som er lovpålagt i læreplanen og det lærerne selv mener er sentralt å undervise om. Forskningens fokus på å utforske ulike sider ved undervisningspraksis, gjør imidlertid at forskningen er høyst anvendelig for bruk i faget. På bakgrunn av resultatene i denne studien, ser vi et behov for at fremtidig forskning i større grad dekker hele fagets formål, og ikke bare det helsefremmende perspektivet. Videre forskning bør også prioritere å innhente kunnskap om faget fra elever og skoleledelse sitt perspektiv. Det metodiske repertoaret i forskningen bør utvides for å kunne øke kunnskapen om og hvorvidt opplæringen i faget ivaretar de to oppdragene skolen har om å utdanne og danne elever til å bli fremtidige gode samfunnsborgere. Det er sentralt at praksisfeltet i større grad involveres som aktiv samarbeidspart i dette arbeidet.

Interessekonflikt

Ingrid L. Djupegot er vitenskapelig fagredaktør i tidsskriftet Mat og helse i skolen. Hun har ikke vært involvert i fagfellevurdering eller redaksjonell vurdering av denne artikkelen.

Referanser

1.Holthe A. Fra sentralgitt plan til lokale planer i mat og helse. I: Holthe A, Whilhelsen BU. (red.). Mat og helse i skolen: En fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget; 2009

2.Holthe A, Veka I. Læreplanenes fortolkningsnivåer. I: Holthe A, Aadland EK, Viig NG. (red.). Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene. 1. utg. Bergen: Fagbokforlaget; 2019. s. 33–44

3.Holthe A. Måltidet som en konstruksjon i heimkunnskapsfaget. I: Hole GO, Sudmann TTT. (red). Vitenskapteoretiske refleksjoner. Essaysamling. Bergen: Høgskolen i Bergen; 2004. s. 251–73

4.Veka I. Mat-og helselærernes didaktiske praksiser. En casestudie på tre barneskoler [Doktorgradsavhandling]: Høgskulen på Vestlandet. 2022. https://hdl.handle.net/11250/3037983

5.Øvrebø EM, Engeset D. Fagdidaktikk i mat og helse. 2. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2020.

6.Utdanningsdirektoratet. Læreplan i mat og helse. 2019. https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/MHE01-02.pdf

7.Kunnskapsdepartementet. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. 2017. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob

8.Beinert C. “An unexploited potential” LifeLab Food and Health: Assessment and Development of Teaching and Learning Practices in the Norwegian School Subject Food and Health [Doktorgradsavhandling]: Universitetet i Agder. 2021. https://hdl.handle.net/11250/2737880

9.Lassen K. Skolekjøkkenets hemmeligheter: En kvalitativ studie om lærernes matlagingsundervisning på ungdomsskolekjøkkenet [Doktorgradsavhandling]: Universitetet i Sørøst-Norge. 2019. https://hdl.handle.net/11250/2674007

10.Meld. St. 16 (2001-2002). Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Mangfoldig – krevende – relevant.. 2002. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-16-2001-2002-/id195517/

11.Kunnskapsdepartementet. Lærerutdanningene 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. 2017. https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett_11.10.pdf

12.Joram E, Gabriele AJ, Walton K. What influences teachers’“buy-in” of research? Teachers’ beliefs about the applicability of educational research to their practice. Teaching and Teacher Education. 2020;88(102980):1–12. https://doi.org/10.1016/j.tate.2019.102980

13.Kunnskapsdepartementet. Innfører femårig lærerutdanning på masternivå. 2014. [oppdatert 04.06.14]. https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kd/pressemeldinger/2014/Innforer-5-arig-grunnskolelarerutdanning-pa-masterniva/id761439/

14.Jørgensen HH. Workshop som metode til bæredygtig pædagogisk forskning med afsæt i et forskningsprojekt om kvalificering af pædagogisk praksis. Forskning og forandring. 2020;3(2):107–25. https://doi.org/10.23865/fof.v3.2375

15.Prøitz TS, Nordin A. Learning outcomes in Scandinavian education through the lens of Elliot Eisner. Scandinavian Journal of Educational Research. 2020;64(5):645–60. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1595717

16.Borgen JS, Murtnes, Å, Bergsland, JE, et al. De praktiske og estetiske fagene – fagtradisjoner, fornyelse og endringer i læreplaner for fagene frem mot LK20. Evaluering av fagfornyelsen i fire fag. Delrapport 1. 2023. https://www.usn.no/getfile.php/13934206-1770022601/usn.no/forskning/Prosjekter/EvaFag/2023_130_Borgen_Delrapport%201_2utg.pdf

17.Goodlad JI. The Schope of the Curriculum Field. I: Goodlad I. Curriculum Inquiry The Study of Curriculum Practice. New Yourk: McGraw-Hill Book Company; 1979. s. 17–43

18.Biesta G, Priestley M, Robinson S. The role of beliefs in teacher agency. Teachers and Teaching. 2015;21(6):624–40. https://doi.org/10.1080/13540602.2015.1044325

19.Wallace CSP, M. . Teacher Beliefs and the Mediation of Curriculum Innovation in Scotland: A Socio-Cultural Perspective on Professional Development and Change. Journal of Curriculum Studies. 2011;43(3):357–81. https://doi.org/10.1080/00220272.2011.563447

20.Arfwedson G, Arfwedson G. Didaktik för lärare. Stockholm: HSL Förlag; 1995.

21.Helland M, Aadland EK, Ask AS, et al. Rammefaktorenes betydning for mat-og helseundervisningen på 1.-4. trinn. Acta Didactica Norden. 2021;15(1). http://dx.doi.org/10.5617/adno.7994

22.Holthe A, Hallås O, Styve ET, et al. Rammefaktorenes betydning for opplæringen i de praktisk-estetiske fagene-en casestudie. Acta Didactica Norge. 2013;7(1). https://doi.org/10.5617/adno.1118

23.Veka I, Wergedahl H, Holthe A. Læreplanen og det profesjonelle handlingsrommet til mat- og helselæreren. Bergen: Fagbokforlaget; 2020. https://oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/view/14/13/416

24.Bjørkkjær T, Palojoki P, Beinert C. Harnessing the untapped potential of food education in schools: Nurturing the school subject Food and Health. Maternal & Child Nutrition. 2024;20:e13521. https://doi.org/10.1111/mcn.13521

25.Fooladi EC, Tuomisto M, Haapaniemi J. Food in science, science in food–Interdisciplinarity in science/chemistry and home economics lower secondary curricula across three countries. International Journal of Science Education. 2023;45(17):1485–505. https://doi.org/10.1080/09500693.2023.2213801

26.Beinert C, Palojoki P, Åbacka G, et al. The mismatch between teaching practices and curriculum goals in Norwegian Home Economics classes: a missed opportunity. Education Inquiry. 2020. https://doi.org/10.1080/20004508.2020.1816677

27.Vik FN, Beinert C, Palojoki P, et al. Differences in Formal Education among Norwegian Home Economics Teachers. Journal of the International Society for Teacher Education. 2020;24(2):45–59. https://eric.ed.gov/?id=EJ1304477

28.Bottolfs M. Mat og helsefaget i dagens skole. Norsk pedagogisk tidsskrift. 2020;104(02). https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2020-02-08

29.Aadland EK, Helland MH, Ask AS, et al. Tilfeldigheter styrer undervisningspraksis i mat og helse på 1.-4. trinn. Acta Didactica Norden. 2023;17(1). https://doi.org/10.5617/adno.9720

30.Grant MJ, Booth A. A typology of reviews: an analysis of 14 review types and associated methodologies. Health information & libraries journal. 2009;26(2):91–108. https://doi.org/10.1111/j.1471-1842.2009.00848.x

31.Page MJ, McKenzie JE, Bossuyt PM, et al. The PRISMA 2020 statement: an updated guideline for reporting systematic reviews. bmj. 2021;372. https://doi.org/10.1136/bmj.n71

32.Løndal K, Borgen JS, Moen KM, et al. Forskning for fremtiden? En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget kroppsøving i perioden 2010-2019. 2021;5(3). https://doi.org/10.23865/jased.v5.3100 

33.Øvrebø EM. Knowledge and attitudes of adolescents regarding home economics in Tromsø, Norway. International Journal of Consumer Studies. 2014;38(1). https://doi.org/10.1111/ijcs.12043

34.Øvrebø EM. Food habits of school pupils in Tromsø, Norway, in the transition from 13 to 15 years of age. International Journal of Consumer Studies. 2011;35(5):520–8. https://doi.org/10.1111/j.1470-6431.2010.00952.x

35.Øvrebø EM. A comparative study of food habits amongst 13-and 15-year-old school children in Tromsø. Journal of the HEIA. 2008;15(1).

36.Beinert C, Sørlie AC, Åbacka G, et al. Does food and health education in school influence students’ everyday life? Health Education Journal. 2022;81(1):29–39. https://doi.org/10.1177/00178969211045722

37.Øvrebø EM. Teachers’ experience in the subject of food and health and the promotion of health in Norwegian lower secondary schools. International Journal of Learning, Teaching and Educational Research. 2019;18(2):131–49. https://doi.org/10.26803/ijlter.18.2.10

38.Tuomisto M, Haapaniemi J, Fooladi E. Close neighbours, different interests?: Comparing three nordic home economics curricula. International Journal of Home Economics. 2017;10(2):121–31. https://scispace.com/pdf/close-neighbours-different-interests-comparing-three-nordic-svx1puxec4.pdf

39.Aadland EK, Wergedahl H. Lesson signature in food and health education. Education Inquiry. 2022. https://doi.org/10.1080/20004508.2022.2109559

40.Veka I, Wergedahl H, Holthe A. Oppskriften-den skjulte læreplanen i mat og helse. Acta Didactica Norge. 2018. https://doi.org/10.5617/adno.4829

41.Øvrebø EM. How Home Economics teachers in Norwegian lover secondary schools implement sustainability in their teaching. International Journal of Learning, Teaching and Educational Research. 2015;10(2). https://www.ijlter.org/index.php/ijlter/article/view/262

42.Beinert C, Øverby NC, Abacka GK, et al. The state of learning activities in teaching Home Economics: A cross sectional study in Norwegian schools. International Journal of Home Economics. 2020;13(1):2. https://www.ifhe.org/fileadmin/user_upload/e_Journal/IJHE_Volume_13_Issue1_2020.pdf

43.Beinert C, Palojoki P, Åbacka GK, et al. “Is there any sugar in bread?” A qualitative video analysis of student activating learning tasks in Home Economics. Acta Didactica Norden. 2021;15(1). https://doi.org/10.5617/adno.8078

44.Beinert C, Øverby NC, Vik FN. Project LifeLab Food and Health–innovative teaching for the future: Development of student active learning tasks for Home Economics education in the 21st century. Center for Educational Policy Studies Journal. 2021;11(4):63–80. https://doi.org/10.26529/cepsj.1179

45.Engeset D, Beinert C, Selvik Ask AM, et al. Food and health teachers’ experience of online teaching of a practical school subject during the initial Corona lockdown. International Journal of Home Economics. 2021;14(1):39–52. https://www.ifhe.org/fileadmin/user_upload/e_Journal/vol_14_1/P3_Engeset_et_al.pdf

46.Ask AS, Aarek I, Helland MH, et al. The Challenge of Teaching Food and Health in the First Four Years of Primary School in Norway. Journal of the International Society for Teacher Education. 2020;24(1). https://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ1304616.pdf

47.Veka I, Wergedahl H, Fossgard E, et al. Norwegian primary school teachers’ pedagogical practices for food and health meals and school lunches. International Journal of Home Economics. 2021;14(2):131–44. https://www.ifhe.org/fileadmin/user_upload/e_Journal/Vol_14_2/11-Veka_Norwegian_Primary_School_Teachers.PDF

48.Branlat J, Sano J. Creating more equal partnerships: Home Economics education and gender equality in Japan and Norway. I: Ishii-Kuntz I, Kristensen GK, Ringrose P. (red). Comparative Perspectives on Gender Equality in Japan and Norway. 2021. https://doi.org/10.4324/9781003185222-5

49.Sikt. Barnehage- og skuleforsking. u.å. https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/personvernhandbok-forskning/barnehage-og-skoleforskning

50.Kvale S, Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2015.

51.Denzin N, Lincoln Y. The SAGE Handbook of Qualitative Research. 5. utg. Los Angeles, Sage; 2018.

52.Elias MJ, Zins JE, Graczyk PA, et al. Implementation, sustainability, and scaling up of social-emotional and academic innovations in public schools. School psychology review. 2003;32(3):303–19. https://doi.org/10.1080/02796015.2003.12086200

53.Fullan M. Successful school improvement: The implementation perspective and beyond: McGraw-Hill Education (UK); 1992. https://eric.ed.gov/?id=ED377593

54.Milhalic S, Irwin K, Fagan A, et al. Successful program implementation: Lessons from blueprints. 2004. https://www.ojp.gov/pdffiles1/ojjdp/204273.pdf

55.Fagan AA, Mihalic S. Strategies for enhancing the adoption of school‐based prevention programs: Lessons learned from the blueprints for violence prevention replications of the Life Skills Training program. Journal of community psychology. 2003;31(3):235–53. https://psycnet.apa.org/doi/10.1002/jcop.10045

56.Meld. St. 34 (2023-2024). En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. 2024. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20232024/id3052898/

57.Helleve I, Ulvik M, Smith K. «Det handler om å finne sin egen form» Læreres profesjonelle handlingsrom-hvordan det blir forstått og utnyttet. Acta Didactica Norge. 2018;12:1–22. http://dx.doi.org/10.5617/adno.4794

58.Regjeringen. Ungdomsskolen skal bli mer praktisk og variert. 2022. [oppdatert 02.05.22]. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ungdomsskolen-skal-bli-mer-praktisk-og-variert/id2911018/

59.Mills GE. Action reserach: A guide for the teacher researcher. 6. utg. Pearson Education; 2017.

60.De nasjonale forskningsetiske komiteene. Hva er egentlig samfunnsansvar? Forskningsetikk 2015. https://www.forskningsetikk.no/globalassets/dokumenter/2-bladet-forskningsetikk/alle-utgaver/150276_forskningsetikk_nr3.pdf