Ernestine Johanne Pauline ble født 15.mars 1859 i Christiania, men vokste opp i Fredrikshald (senere Halden) der hennes far, Ernst Andersen var arsenalforvalter. Moren hennes var Pauline Pedersdatter Ulfeng. Hun hadde søstrene Petra, Regine og Julie og brødrene Otto og Erik. Familien bodde på Festningen.
Hun ble ansatt som leder av internatet på Fru Rosings Taleskole for døve i 1884. Da holdt den til i Ullevoldsveien 33. Hedevig Rosing var bestyrerinne av skolen. Hun hadde forkastet bruk av tegn til tale, og startet den rene talemetode for døve. Skolen ble overtatt av staten i 1895, og flyttet til Holmestrand i 1899. Hedevig fikk Kongens fortjenstmedalje på sin 80 års dag. Hun ble boende i Kristiania, og delte i 1900 og 1910 leilighet med Ernestine i Niels Juels gate 68. I 1910 bodde også Inga Høst sammen med dem.
I 1898 ble Ernestine opptatt som hospitant uten adgang til å ta eksamen ved skolekjøkkenkurset, men med rett til å få vitnemål fra bestyrerinnen. Og samme år ble hun tilsatt som håndarbeidslærerinne på Ljan skole. Denne tilsettingen var omstridt, fordi hun manglet grunnleggende kunnskaper.
Hennes glimrende evner som administrator og personlige egenskaper gjorde at hun i 1901 ble bedt om å ta stillingen som inspektrise for håndarbeids og skolekjøkkenundervisningen i kommunen, og som hun hadde fram til 1924.
I Akersposten 13.februar 1915 skrev Ernestine et innlegg om demonstrasjoner for husmødre i Aker. Et av kursene var spesielt satt opp for fabrikkarbeidersker fra Nydalen, og betalt av Norske Kvinners Nasjonalråds centralkomite av 1914. Blant de som holdt disse kursene finner vi Petra Kleppen og Aagot Gundersen. Ernestine understreket at fordi man skulle møte husmødre måtte kursholderen være erfarne skolekjøkkenlærerinner.
Ernestine var svært tunghørt, men leste så godt på munnen at ingen merket hennes utfordring. Hun hadde som nevnt arbeidet på døveskole, og i 1917 var hun med å ta initiativ til å etablere foreningen «Tunghørtes Vel».
Hun satt i arrangementskomiteen for det tredje nordiske husstellmøte i Kristiania i 1.-4.august 1920.
Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull på sin 65 årsdag i 1924. Det var typisk for tiden at lista over tildelingen i Morgenbladet har alle menn yrkestitler, mens kvinnene kun omtales som fru eller frøken. Ved samme anledning ble hun også takket av Aker skolestyre for det utrettelige arbeid for de to viktige fag skolekjøkken og håndarbeid i 25 år, og ble overrakt et sølvfat.
Det var Petra Kleppen som etterfulgte Ernestine som skolekjøkken – og håndarbeidsinspektrise i Aker kommune.
I AKERS-POSTEN 29.mai 1930 var det et langt innlegg om Akers skolevesen fra 1857 – 1930 skrevet av skolestyrets formann disponent Carl O. Nilsen: «Som inspektrise i husstell og håndarbeide ansatte skolestyret i 1900 lærerinne ved Bernhus skole, frøken Ernestine Anderssen. I 1905, da kommunens økonomiske stilling var meget vanskelig og man måtte gå til opsigelse av en rekke funksjonærer, kom der i herredsstyret op forslag om å sløife også denne stilling. Skolestyret hevdet imidlertid bestemt at stillingen var høist nødvenig, idet man anså skolekjøkkenundervisningen likefrem betinget av et forsvarlig tilsyn. resultate blev at føken Anderssen fortsatte som inpektrise inntil hun for nogen få år siden fratrådete efter oppnådd aldergrense. Frøken Ernestine Anderssen har ved sitt dyktige og energiske arbeide hevet husstell- og håndgjerningssundervisningen i Aker op på et høiere plan, og det er en alminnelig mening blandt folk at vi på dette område er meget langt fremme. Også frøken Andersen fikk ved sin fratreden kongens fortjenstmedalje i gull«.
Ernestine døde 5.september 1941, 82 år gammel. Hun deler gravsted med Hedevig Rosing på Vår Frelsers gravlund. I Norges Kvinder 1.11.1957 omtales Hedvig som Ernestines pleiemor. Hedevig Rosing døde i 1913. De døves forening forskutterte både en oppussing av gravminnet og betaling av gravstedet fram til 1977. I minneord beskrives Ernestine som en særpreget personlighet og som en fremragende pedagog.
Kilder: Alle tilgjengelige digitaliserte bøker, aviser og tidsskifter på Nasjonalbiblioteket. 50 års beretning til Landslaget for lærere i heimkunnskap og minneord i flere aviser trekkes fram som spesielt viktige.
Publisert: 5.august 2025