Helga Bernhardine Helgesen ble født 16. mars 1863 på Hønefoss. Hun var nest yngst i en søskenflokk på fem. Hennes foreldre var Anne Mathea Alme og Ole Helgesen. Faren drev ulike virksomheter som tegl-, sag- og møllebruk. Han er ført som hotellvert i folketellingen i 1865. Helga skal ha besøkt sin mormor og onkel på Alme gård ofte, og kan ha fått god kjennskap til godt husstell der.
Etter middelskoleeksamen i 1880 på Nissens pikeskole ble hun guvernante hos sognepresten i Nissedal. Siden var hun guvernante hos distriktslegen i Nord-Audnedal i Vest Agder. Slik ble hun kjent med liv og arbeid i ulike deler av landet.
Hun tok lærerinneeksamen ved Nissens pikeskole i Kristiania i 1885 og ble tilsatt ved folkeskolen i Kristiania samme år. Først arbeidet hun noen år på Tøyen skole, og fra 1888 på Kampen skole. Hun flyttet til Kampen og besøkte hvert eneste hjem til barna i klassen for å få bedre kontakt med foreldre og barn. Hun så hvordan det ble når kunnskapen manglet, økonomien var dårlig og når husmorens krefter ikke strakk til alt hjemmearbeide etter en lang arbeidsdag ute. Hun ønsket å bruke sine kunnskaper til å bedre forholdene.
Med støtte fra overlærer Tellefsen på Kampen skole sendte hun i 1889 inn søknad til skolens tilsynskomite om å få starte skolekjøkkenundervisning, eller «huslig økonomi» som hun kalte faget, på skolen. Søknaden ble avslått. Helga dro da til Glasgow og tok eksamen som skolekjøkkenlærerinne. Hun hadde også lest artikler som Dorothea Christensen hadde skrevet om skolekjøkkenundervisningen i Sandefjord som startet opp med innsamlede midler.
I 1891 fikk Helga starte skolekjøkkenet på Kampen skole i Kristiania. Et klasserom ble gjort i stand, men utstyr var det heller lite av. Helga Helgesen tok fatt med glødende interesse og usvikelig tro, og det var ikke bare elevene som møtte opp. Det kom mange voksne også, som ville både høre og se, og Helga Helgesen forklarte både om næringsstoffer og fermenter (enzymer) som var ukjente begrep den gang. Allerede året etter ble hun fritatt for andre fag og kunne konsentrere seg om «skolekjøkkenet». i 1893 satte hun igang kurs ved Uranienborg og Møllergata skoler, og i 1895 ved Grünerløkka og Vålerenga skoler. Ved utgangen av 1911 var det bare en skole, Ruseløkka, som ikke hadde skolekjøkken i Kristiania. Undervisningen var frivillig og utenfor den ordinære skoletid fram til 1907. Undervisningen hadde helt fra starten vært lagt til 6.og 7.klasse med 4,5 timer hver uke.
For å skaffe kvalifiserte lærere til denne undervisningen fikk hun Staten til å sette i gang kurs for lærere i huslig økonomi i 1891, og hun ledet disse kursene selv. Hun ble dermed grunnleggeren av den pedagogisk metodiske opplæring i huslig økonomi her i landet. Hun fikk knyttet dyktige lærere til kursene, og hun gikk aldri trett av å arbeide. I 1899 utga hun Næringsmiddellære sammen med Inga Høst. Det var ti foredrag som var blitt holdt ved lærerindekurset.
Lærebøker måtte skaffes, og i 1890 oversatte Helga Marie Clima`s bok: «Haushaltungskunde» til norsk: Husstell og madstell. Det var ingen kokebok, men omhandlet næringsmidler, næringsstoffer, hygiene, husholdningens økonomi og orden.
Helga samarbeidet så med Dorothea Christensen om flere bøker. I 1894 med en utvidet og forbedret utgave av Dorotheas «Kogebog for folkeskolen og hjemmet». I forordet går det fram boka hadde flere målgrupper enn bare folkeskoleelever, for:«de gjerne med gode raad vil hjælpe den stævsomme husmoder at benytte sine smaa indtægter paa en sund og billig maade.» Dessuten «Haaber vi at unge tjenestepiger skulde i denne lille bog finde en nyttig veileder, en haadbog at slaa efter i, naar de staar fast i et og andet».
I 1907 kom Helga og Dorothea med to utgaver av Folkeskolens kokebok for folkeskolen og hjemmet. Den ene: Lærebog i huslig økonomi, Hustell var ment for fortsettelsekoler og skolekjøkkenkurser, mens Folkeskolens kogebog var en enklere versjon laget etter planen til den frivillige skolekjøkkenundervisning i 6.og 7.klasse i Kristiania. Den første kom i fjorten opplag, siste gang i 1967. Den siste kom i åtte opplag fram til 1926.
Helga var medforfatter til Husmoderens Håndbøger i 1897 og skrev blant annet et langt kapittel om Kjøkkenstel med lister over utstyr og innredning.
Helga Helgesen ble omtalt i et foredrag av Axel Heiberg i «Statsøkonomisk forening» våren 1897.
Samtidig som skolekjøkken ble etablert i folkeskolen, startet husmorskoler over hele landet. Disse lå gjerne på de største gårdene, og målet var å gi jentene en likeverdig utdanning som guttene fikk på landbruksskolene.
I 1898 ble hun tilsatt som den aller første skolekjøkkeninspektør i Christiania. Hun bidro dermed til utvikling av faget huslig økonomi på alle skolene i Kristiania. Planlegging av nye skolekjøkken, kontroll av de som allerede var satt i gang, planlegging av undervisningen og økonomi. Hun hadde denne stillingen til 1904 og hennes etterfølger var Inga Høst Lie.
Helga Helgesen ledet også de to første matstellkurs for menn her i landet. De ble holdt for underoffiserer i 1900. Samme år fikk hun Kong Oscar IIs medalje i gull til belønning for fortjenstlig virksomhet for sin utrettelige innsats for husstellundervisningen.
Til Verdensutstillingen i Paris i 1900 hadde Kristiania Folkeskole egen stand og presenterte blant annet en modell av et skolekjøkken. Modellen fikk denne kommentaren: «C`est une des choses exposèes qui attire led plus et retient l`attention de tous led visiteurs.» (Dette er noe av det som er utstilt og som tiltrekker seg mest oppmerksomhet og holder på oppmerksomheten til alle besøkende.»
Med opprettelse av skolekjøkkenundervisning i folkeskolene og mange husmorskoler så økte behovet for utdannede lærerinner. I 1907 sendte Helga Helgesen sammen ni andre kjente kvinner en henstilling til Norges Storting om å opprette en fast lærerinneskole i husstell. Samtidig som forslaget var til behandling kjøpte landbruksminister Konrad Fossnæs Øvre Stabæk gård, og i januar 1909 tok skolen imot sin første elever.
Helga Helgesen deltok både i nordiske og internasjonale møter for husstellopplæring, og hun sto som innbyder til møtene i 1910, 1916 og 1920.
Næringsmiddellære kom i 1910 som eget hefte. Ved senere opplag av Folkeskolens kokebok ble næringsmiddellære inkludert.
I 1910 skrev hun artiklene om husholdning i Illusteret konversationsleksikon. Hun definerer blant annet husholdningsvitenskap på denne måten:
Husholdningsvitenskap kaldes under èt den række af teoretiske fag, hvorpå en moderne undervisning i husholdning grunder sig. H.omfatter: ernæringsfysiologi, husholdningskemi, bateriologi, alminnelig hygiene, barnepleie.
Hun utga boka: Husstels-kemi for Folkeskolens og fortsættelseskolens piker, i 1915.
Hun ble ansatt som Norges første statlige skolekjøkkeneinspektør i 1917, men hadde flere ganger fra 1898 blitt engasjert i ulønnede oppdrag i tillegg til lærerinnestillingen i Kristiania. Hun skal ha besøkt alle landets skolekjøkkener.
Hun ble utnevnt til det aller første æresmedlemmet i Skolekjøkkenlærerindenes landsforening i 1921.
Fra 1923 til 1925 var hun Venstres eneste representant i Kristianias bystyre og hun hadde også styreverv i en rekke foreninger og offentlige råd.På legens anbefaling sluttet hun helt å arbeide i 1925 for å ta det helt med ro. Hun klarte nok ikke det for i 1928 kom boka «Skolekjøkkenundervisningen» der hun samlet sine erfaringer og kunnskaper. Grunntanken hennes er tydelig: «Huslig økonomi er anvendt naturfag, regning og helselære. Lærerinnen i huslig økonomi må kunne utnytte de kunnskaper barna har ervervet, og så underbygge de kunnskaper de videre skal erverve. Det første grunnlag må knyttes sammen barnas spredte kunnskaper fra botanikk, zoologi, regning og fysikk. På disse fag bygges og det enkle matstell, økonomien, ernæringslære med kjemi og helselære.» Hun så faget huslig økonomi som en faktor i folkeopplysningens tjeneste.
Helga Helgesen døde 30. mars 1936 og ble begravet på Vår Frelsers gravlund. En vakker portrettmedalje, modellert av Gustav Lærum ble avduket av Anne Helene Eriksen, på hennes grav 16. mars 1938. Det var Skolekjøkkenlærerinnenes landsforening som på denne måte hedret hennes minne.
Hun hadde testamentert sin del av inntekten av sine bøker Husstell til Oslo Skolekjøkkenlærerinnelag mot at de forpliktet seg til å holde boken à jour, «en habil, i arbeid værende skolekjkkenlærerinde» Pengene skulle utgjøre kapitalen i Skolekjøkkenlegatet. Det skulle bestyres av Lærerinnehjemmets understøttelsekasse. Bøkene ble revidert av laget og Landslaget for lærere i heimkunnskap fram til 1967.
Resten av pengene som ble samlet inn til utsmykningen av gravstedet ble brukt til å starte et minnefond i hennes navn. I 1945 ble Dorothea Christensens navn også knyttet til fondet. Les mer om fondet. På et tidspunkt ble Skolekjøkkenlegatet som ble disponert av Oslo Skolekjøkkenlag og minnefondet i Skolekjøkkenlærerinnenes Landsforening slått sammen.
Hun har fått en egen plass i Oslo oppkalt etter seg, den ligger ved foten av Enerhaugen i krysset mellom Åkebergveien og Grønlandsleiret.
I oktober 2021 la styret i Mat og helse i skolen blomster på Helga Helgensens grav.
Kilder: Alle tilgjengelige digitaliserte bøker, aviser og tidsskifter på Nasjonalbiblioteket. 50 års beretning til Landslaget for lærere i heimkunnskap og minneord i flere aviser trekkes fram som spesielt viktige.
Mer om Helga Helgesen:
- Ågot Gulbrandsens foredrag: Melding (Landslaget for lærere i heimkunnskap). Høsten 1982
- Oslo kommune: Temahefte om Helgas og Dorothea Christensens kokebok «Kokebok for folkeskolen og hjemmet».
- Oslo kommune: Helga Helgesen og skolekjøkkenet
- Gro Hagemann: Husstell blir samfunnssak, UIO 2015
Publisert: 5.august 2025