Inga ble født i Sandefjord 6.september 1868. Foreldrene hennes var Kirsten Margrethe og Fredrik Ludvig Høst. Inga var nummer tre i en søskenflokk på seks. Fredrik Ludvig arbeidet i 1870 som kjøpmann. I senere folketellinger er det ført at han både var skibsreder og dansk konsul. Ingas tante Caroline Høst var gift med Christopher Castberg som var onkel til statsråd Johan Castberg (han med barnelovene i 1915).
I 1891 arbeidet Inga som lærerinne for de fem barna til Cecilie Cathrine og Harald Nikolai Hoff i Nord-Fron. Hun ble tatt inn på Helga Helgesens «lærerindekursus i madlavning og huslig økonomi» på Kampen skole i 1892. Hun ble sterkt interessert i denne opplæring og underviste både ved Helge Helgesens kurser og ved selskapet for Norges vels kurser for utdanning av lærere i husholdning. Hun var en periode ansatt ved Ingeniør H.Frølich og Frue til Husflidens fremme i tilegg til at hun arbeidet på Uraninborg Folkeskole.
Flere av fagets pionerer var involvert i tidsskriftet Husmoderen. Det hadde tre utgaver hver måned og kostet 2 kroner og 30 øre i året. I tillegg fulgte Husmoderens håndbøker med gratis. I denne annonsen fra 1898 ser vi blant annet navnet til Inga Høst som medvirket til disse håndbøker.
I 1899 var hun lærerinne i innkjøp, baking, vask og rengjøring på det 4. kurs for skolekjøkkenlærerinner.
I 1899 samlet hun og Helga Helgesen ti foredrag som ble holdt på lærerindekurset i 1899 i boka Næringsmiddellære.
I 1901 var hun invitert til Ringsaker Landmandsforening for å holde et foredrag om huslig økonomi. Samme år ledet hun det 6. kurs for skolekjøkkenlærerinner i Bergen. Sensoren ved eksamen var hennes senere mann, overlege ved St.Jørgens hospital i Bergen H.P.Lie.
I 1902 var det 95 søkere til kurset i huslig økonomi og Kirkedepartementet ga plass til 25 av dem. Kurset ble gjennomført på Bolteløkken skole under ledelse av Inga Høst. I perioden 1892 – 1908 var det åtte slike kurs, Helga Helgensen ledet fem av dem og Inga de tre siste.
Senere ble hun var hun tilsatt ved Christiania folkeskole og ble i 1904 skolekjøkkeninspektør i Christiania etter Helga Helgesen. I hennes instruktørtid ble skolekjøkkenundervisning innført som pliktig fag for jentene med en time i uka i 6. klasse og 4 timer i uka i 7. klasse. Timene var den gang 60 minutter. I sin årsrapport skrev hun at «det timetallet som her er tilmålt, er det minste der bør tillegges faget skal utbyttet til elevene bli noenlunde solid og verdifullt».
Hun satt i komiteen (Eftestøl-komiteen) som Landbruksdepartementet opprettet 12.november 1907 etter avtale med Kirkedepartementet og som skulle komme med forslag til opprettelse av «en tilfredsstillende utdannelse av lærerinner ved husmorskoler og skolekjøkkener». Dorothea Christensen satt i samme komite. Allerede 9.januar 1908 leverte de sin innstilling om opprettelse av Statens Lærerinneskole i husstell.
"Staten bør nu opprette en tidsmessig skole for utdannelse av lærerinner til by - og landshusholdningskoler og for skolekjøkkener. Skolen bør ligger nær Kristiania, hvor det er lett adgang til å få timelærere til de forskjellige teoretiske tema. Der må arbeides mot det mål at statens skole kan være på høide med utviklingen og bli en mønsteranstalt både hved den teoretiske undervisningen og den praktiske veiledningen angår. Komiteen finner det ønskelig at skolen ordnes med kurser på 1 1/2 år for husholdningslærerinner og at der knyttes et lite gårdsbruk og en velordnet have til skolen hvor elevene kan sette sig inn i landsens stell. Flere komiteemedlemmer er stemt for at der bør knyttes et internat til skolen og alel finnerd et nødvenig at det tilveiebringes en velordnet husholdningsskole som kan tjene som øvelsesskole for husholdningslærerinnene."
Til tross for at Stortinget mente at kravene fra komiteen ville gjøre skolen altfor dyr, så ble Øvre Stabæk gård i Bærum kjøpt av staten allerede 8.august 1908 og skolen tok i mot sine første elever 7.januar 1909.
I 1909 tegnet hun skolekjøkkenet ved Majorstuen skole, som i en artikkel I Husmoderen beskrives som svært praktisk: «Her kan hun nemlig fra sin plads overse alle sine arbeidende elever, enten de er beskjæftiget med madlavningen, eller de staar ved vaskebænken eller rullen»
i 1916 ble Kristiania kommunale husmorskole opprettet etter innstilling fra husmorskolekomiteen. Inga satt i komiteen, ledet innredningen og planleggingen av skolen, og ble i 1918 skolens første bestyrer. Hennes plan for undervisningen varslet noe nytt. Hun mente at en elev først burde lære å lage mat for to personer, slik en nygift byhusmor som regel måtte. Derfor ble oppskriftene laget for to. Når det blir flere å stelle for, er det lettere å multiplisere enn å dividere mente hun. Hun var bestyrer fram til 1923.
I 1917 foreslo hun at Oslo Kvinneråd skulle lage oppskrifter på billig mat og være til hjelp for Kristiania provianteringsråd. Hun ble leder av komiteen som skulle utføre arbeidet. Det ble planlagt matdemonstrasjoner på alle folkeskolene i Kristiania og på Folkets Hus.
Sammen med Ingeborg Milberg utga hun i 1916 Matlære, boken som hadde en usedvanlig lang levetid i norsk skole. Den kom i nye opplag helt fram til 1965. Det skyldes nok den pedagogiske ideen i boka, dessuten av den var i et hendig format og hadde en overkommelig pris. Forfatterne selv reviderte boka fram til 1946, da kom Gudrun Aakre og Anne Helene Eriksen med i arbeidet. De overtok etterhvert arbeidet helt.
I 1922 giftet hun seg med dr.med Hans Peter Lie hos Byfogden i Kristiania. Han hadde vært gift med Ingeborg Hovland og hadde fire voksne barn: Inger, Aslaug, Ottar og Einar.
Inga Høst Lie satt i styret i Bergens Kvinneråd da det var vertsskap for det 9.landsmøte til Norske Kvinners Nasjonalråd i 1926.
Inga ble æresmedlem i 1941.
I 1952 ga hun et pengebeløp i gave for Landslaget for lærere i heimkunnskap. Det ble brukt til å kjøpe en dirigentklubbe. På sølvbåndet på klubba er det inngravert: Skolekjøkkenlærerinnenes Landsforening. Fra Inga Høst Lie – 1952.
Inga Høst Lie døde 8.november 1956. Bisettelsen fant sted i stillhet, men hun er gravlagt på overlege H.P. Lies familiegravsted på Møllendal ved Bergen. I minneord i Vor skole beskrives hun som helhjertet, kunnskapsrik, intelligent og energisk.
Kilder:Alle tilgjengelige digitaliserte bøker, aviser og tidsskifter på Nasjonalbiblioteket. 50 års beretning til Landslaget for lærere i heimkunnskap og minneord i flere aviser trekkes fram som spesielt viktige.
Publisert: 5.august 2025