Ingeborg ble født i Bodø 16.september 1890. Foreldrene hennes var Stine Paulsen og Oluf Danielsen. Faren var garvermester.
Hun tok lærereksamen på Levanger lærerskole i 1911, og arbeidet som lærerinne i Bodø 1911-12, i Levanger 1912 -1913, i Bodø fra 1913 – 1918 og ved Trondheim folkeskole fra 1918. Hun tok Statens lærerinneskole i husstell, skolekjøkkenavdelingen i 1914. Hun hospiterte ved Universitetes fysiologiske institutt i 1924-25. Hun gikk fortsettelsekurset på Stabekk i 1938, og hun har deltatt på kurs i fysikk, kjemi og undervisningspedagogikk.
Hun var lærerinnenes representant i skolestyret i Trondheim. Hun satt i styret i Norges lærerinneforbund, og var leder av Trondheims lærerinneforening på 1930 tallet.
På det 5. norske hustelllærermøte i København i 1931 innledet Ingeborg Danielsen med foredraget: «Inspeksjonens stiling og berettigelse på husstellundervisningens område».
Hun var styremedlem i Skolekjøkkenlærerinnenes landsforening fra 1932 – 1936, formann fra 1936 – 1939 og nestformann fra 1939 – 1949. I en årrekke var hun formann i Trondheim lokallag.
Hun var blant annet med på å fremme gjenopprettelse av statens konsulent for skolekjøkkenopplæringen, utvidelse av avdeling B ved Statens lærerinneskole i husstell og bedre lønnsforhold for lærere ved denne skolen.
I Trondheim fikk hun opprettet kommunale kurs for kvinnelig ungdom både i husstell og håndarbeid, og hun var forretningsfører for denne virksomheten i mange år.
Hun ble utnevnt til æresmedlem i 1960.

En av hennes artikler sto i Vår skole nr 15 1950, og den dreier seg om husstellfagets fremtid i folkeskolen. Hun var helt tydelig på at 60 års erfaring viste at skolekjøkkenundervisningen hørte til i folkeskolen. Vår skole. 1952 Vol. 38 Nr. 50-51
Ingeborg Danielsen døde 23.juni 1976. Hun ble bisatt fra Lademoen kapell.
Sigrid Aasen skrev i minneordet i årsmeldinga for 1976 – 1977:
«Hennes interesse for barn og skole, for kvinnelig stilling og for lærernes arbeidsforhold holdt seg hele livet, Hun arbeidet iherdig for at jentene skulle få like mange timer i teoretiske fag som guttene, og senere ivret hun for at guttene skulle få opplæring på skolekjøkkenet. Hun var også en av forkjemperne for svangerskapspermisjon med lønn.
Med Ingeborg Danielsen er et varmt menneske og en sjelden personlighet borte. Hun bevarte sin ro og sitt gode smil til det siste. I sine aktive år kunne hun nok være skarp i replikken, og det glimtet sterkt bak brilleglasset, men hun kjempet alltid redelig og saklig.
Hun fortjener stor takk for sitt arbeide for norske barn og norske familie. Vi som kjente henne som venn og kollega takker for alt hun ga oss av styrke og arbeidsglede, godhet og varme.»
Kilder: Alle tilgjengelige digitaliserte bøker, aviser og tidsskifter på Nasjonalbiblioteket.
Publisert: 5.august 2025
