Inger Lise Fevang ble født 4. februar 1944 i Sandefjord.Hun var yngst i søskenflokken på fire, med tre eldre brødre. Foreldrene skapte et godt hjem for barna sine. Mor Dagny hadde gått på Fossnes husholdningsskole i 1925. Hennes kyndighet fra husmorskolen betydde mye for husholdet i hjemmet; det var et velsmakende og sunt kosthold.
Inger Lise var en flink og pliktoppfyllende elev, og likte alle fag like godt. Hun drev med idrett av ulike slag; ski og turn om vinteren, svømming, stup og håndball i sommersesongen. Det la et godt grunnlag for god helse.
I 1963 tok hun examen artium med meget godt resultat. Hun søkte seg til lærerutdanningen i Bergen. Der gjennomførte hun den nystartete 3-årig lærerutdanningen ved Bergen lærerskole i 1966. Hun var student ved Statens lærerskole i heimkunnskap i Bergen i skoleåret 1966/1967. Hun ønsket å ha et praktisk estetisk fag i tillegg til norsk grunnfag, og valgte derfor heimkunnskap. Hun mente at heimkunnskap var et viktig fag i grunnskolen, fordi det ga både praktisk og teoretisk kunnskap til å mestre hverdagen. I 1975 studerte Inger Lise spesialpedagogikk. Hun tok hovedfag i ernæring, helse og miljøfag ved Høgskolen i Akershus i 1999.
Inger Lise møtte Haakon Berg Jensen i 1964. De giftet seg i august 1966. De ble foreldre til Haakon jr i 1968 og til Ingvild i 1969. Ingvild var et barn med spesielle behov og det var en medvirkende årsak til at Inger Lise tok årsenhet i spesialpedagogikk. Ingvild fikk kreft i 2000 og døde i august 2002. Det ble en meget krevende tid, først og fremst for Ingvild, men også for familien.
Inger Lise arbeidet som heimkunnskapslærer i grunnskolen i 27 år, først i Bergen, så på Røst og fra 1969 på Breidablikk ungdomsskole i Sandefjord, før hun i 1993 ble ansatt på Eik lærerhøgskole. Der fikk hun ansvar for å bygge opp og undervise i studiefaget heimkunnskap etter den nasjonale læreplanen for allmennlærere fra 1993.
Inger Lise var i 1994-95 leder av læreplangruppa som utarbeidet forslag til nasjonal læreplan i heimkunnskap i L97 og hun ledet arbeidet med etterutdanningsplanen til samme læreplan. Hun ledet også arbeidet med forslag til rammeplan i heimkunnskap i allmennlærerutdanningen i 1997-98.
Hun skrev i 2006 læreboka Matlyst (Det Norske Samlaget) sammen med Anne Selvik Ask og Nelly Mette Bjerketvedt. Til læreboka skrev de også en ressurbok for lærer.
I 2009-2011 var hun leder i prosjektet: Etterutdannelse av lærere i Home Economics – i Ny nordisk mat på oppdrag for Nordisk Arbejdsgruppe for Ernäring, Mad og Toksiologi (NKMT).
Hun ble valgt inn i styret i Landslaget for lærere i heimkunnskap i 2004 og ble nestleder. På landsmøtet i 2006 ble hun valgt til leder, noe hun var i 14 år. På det samme landsmøtet byttet organisasjonen navn til Landslaget for mat og helse i skolen.
Hun har selv sagt at motivasjonen for å ta på seg styrevervet var at faget heimkunnskap trengte «ei vaktbikkje» da den tradisjonsrike faglærerutdanningen på Stabekk ble lagt ned i 1999. (Det siste kullet studenter gikk ut i 2003). Det gjorde hun med visshet om fagets helsemessige og økonomiske betydning, for den enkelte og for samfunnet.
En sentral del av Inger Lises dugnadsinnsats i organisasjonen Mat og helse i skolen har bestått i å ivareta fagets interesser i møter med politikere og byråkrater i departement, direktorater, stortingskomiteer og politiske gruppemøter. En ekstra stor innsats gjorde hun da Ludvigsenutvalget, som skulle legge premisser for fremtidens skole gjennom fagfornyelsen usynliggjorde mat- og helsefaget i Meld. St. 20 (2012-2013). Inger Lise ba om et møte med Ludvigsenutvalget for å presentere fagets hensikt og muligheter. Inger Lises årvåkenhet på et tidlig stadium i arbeidet, bidro til at mat- og helse fortsatt var med som fag i grunnskolen i den påfølgende stortingsmeldingen, Meld. St. 28 (2015–2016), og at mat og helse overlevde som et obligatorisk skolefag. Det gjør at elever i norsk grunnskole fortsatt kan lære hvordan valg knyttet til mat, kosthold og hygiene fremmer god livskvalitet og helse.
Inger Lise mente at årlige fagkonferanser ville gi medlemmene som jobber i små fagmiljø spredt rundt om i Norges land mulighet til å møtes, både for å bygge nettverk og å få faglig påfyll. Hun innledet derfor i 2016, på vegne av Landslaget for mat og helse i skolen (som det het den gang), et samarbeid med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Dette samarbeidet ble i 2020 ytterligere formalisert i et trepartssamarbeid som også inkluderer en vertsinstitusjonen.
Inger Lise har brukt mye tid på å undersøke lover og regler for å støtte enkeltmedlemmer i saker hvor mat- og helsefaget ikke undervises i tråd med lover og forskrifter. Det handlet for eksempel om at elever ikke fikk riktig antall undervisningstimer, at det var store elevgrupper på et lite kjøkken, at faglig innhold ikke var i tråd med læreplanen eller at redskap og utstyr hindret gjennomføring i tråd med læreplanen. Noen av sakene ble løst ved kontakt med rektor eller kommunalsjef. Andre saker ble vurdert av Fylkesmannen og noen saker ble løst i møter med Utdanningsdirektoratet.
I sin ledertid åpnet Inger Lise for samarbeid med store interesseorganisasjoner som arbeider med og for mat, som blant andre NHO-Mat og drikke og Norges Bygdekvinnelag.
I 2012 ble faget mat og helse en del av Kunnskapsdepartementets «Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 2012–2015». Veien viste seg ikke å være tornefri. Da Inger Lise ble kjent med at få skoleeiere og rektorer ønsket at grunnskolelærere kunne få ta videreutdanning i mat og helse, valgte hun gjennom en artikkel i Utdanningsforbundets tidsskrift Utdanning å sette lys på den svake faglige situasjonen mange elever i mat og helse opplever. Inger Lises engasjement i saken kan være årsaken til at studentantallet ved videreutdanningen i Høgskolen i Buskerud og Vestfold (nå Universitet i Sørøst-Norge) ble fordoblet fra et år til neste.
I 2017 tok Inger Lise initiativet til en dugnadsbasert forskning om fagutøvelsen i mat og helse på småskoletrinnet. Forskningen ble utformet sammen med Anne Selvik Ask, Merete Hagen Helland og Eli Kristin Aadland, og fikk tittelen: Tidlig innsat i mat – og helsefaget. Gjensidigestiftelsen innvilget søknaden om grunnfinansiering av forskningen. I selve forskningsarbeidet deltok også Camilla Sandvik. Mistanken om at elever på 1-4. trinn ikke alltid får den opplæringen i mat og helse som læreplanen sier at de skal få, ble bekreftet. Hele forskningsarbeidet er omtalt på nettsiden. Forskningsmidlene fra Gjensidestiftelsen dekket også kunnskapsspredning til norske skoler gjennom tidsskiftet Mat og helse i skolen nr.1/2020. Dette nummeret, som markerte organisasjonens 100 årsjubileum, ble gratis sendt ut til alle landets skoler. På denne måten fikk rektorene en påminning om læreplanen og elevers rett til å få opplæring i mat og helse.
Mat og helse i skolen nominerte Inger Lise til Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris i 2023, som det året skulle tildeles en person som har: » utmerket seg som inspirerende formidler av norsk matkultur og mattradisjoner.» Hele begrunnelsen ligger i artikkellisten under.
Vi vet at hun som pensjonist legger ned et betydelig arbeid for Sandar historielag. Vi vil også trekke fram flere opplegg som flatbrødbaking, juletradisjoner og prosjektet «Dagliglivet på husmannsplassen Øvre Myra i Sandefjord i 1900» – for alle elever på 4. årstrinn i Sandefjord, ca 600 elever.
Avslutningsvis må Inger Lises evne til alltid å påskjønne andres innsats trekkes frem. Hun har alltid reflekterte ord og en oppmerksomhet på lur. Som den dedikerte fagperson hun er, er ikke oppmerksomheten en blomsterbukett, men noe som kan knyttes til mat. Det kan være matlagingsredskap, smakfulle råvarer eller produkter av lokale ingredienser eller vakre ord om mat eller bøker om mat.
LES OGSÅ:
Inger Lise ble utnevnt til æresmedlem på landsmøtet 28.oktober 2020: https://matoghelse.org/nyheter/nytt-aeresmedlem/
På Mat - og helsekonferansen i 2021 holdt Inger Lise Fevang Jensen er viktig og interessant innlegg om etablering og utvikling av dagens mat-og helsefag. https://matoghelse.org/nyheter/fagfornyelse-forankring-og-forskning-gjennom-100-ar/
Inger Lise ble foreslått til Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris i 2023: https://matoghelse.org/nyheter/inger-lise-fevang-jensen-er-foreslatt-til-ingrid-espelid-hovigs-matkulturpris/
Inger Lise fikk ikke Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, men holdt et strålende innlegg i forbindelse med utdelingen: https://matoghelse.org/nyheter/ingrid-espelid-hovigs-matkulturpris/
Kilder: Denne teksten er basert på tidligere artikler om Inger Lise på denne nettsiden. intervju med henne i Mat og helse i skolen nr 1/2021 s 14-16 og hennes siste leder i tidskriftet: Mat og helse i skolen nr 2/2020
Hun har lest og godkjent teksten.
Publisert: 5.august 2025