Ingrid ble født 3.juni 1924 på Askøy utenfor Bergen i en søskenflokk på fem. Foreldrene hennes var Gudrid Eidnes og Ivar Espelid. Moren var lærer og faren var herredsagronom.
Ingrid tok Statens lærerinneskole i husstell i 1950 og var først husstellærer på Risby husmorskole, før hun i 10 år var ansatt i Opplysningsutvalget for fisk. Hun ble ansatt i NRK som programsekretær for kosthold, ernæring og forbrukerstoff i 1964 og ble programleder i Fjernsynskjøkkenet fra 1965-1998 med over 300 episoder. Hun har skrevet og vært redaktør for mange kokebøker, blant annet Den rutete kokeboken (1982) og Gyldendals store kokebok (1979).
Det var Fjernsynskjøkkenet og alle kokebøkene som gjorde Ingrid kjent og kjær i Norge. Hennes arbeid sammen med Statens Ernæringsråd som senere ble en del av Sosial- og helsedirektoratet var også svært viktig. Ingrid var en synlig og tydelig stemme om kostholdsopplysning gjennom hele livet. Hun fikk en lang rekke priser og utmerkelser gjennom livet. Her tar vi bare med at hun utnevnt til ridder av St. Olavs orden i 1994.
Landslaget for lærere i heimkunnskap bestemte på sitt styremøte i september 2003 å dele ut æresmedlemsskap til Ingrid Espelid Hovig, Liv Gregersen Kongsten og Tove Bakke. Styrets plan var å invitere alle tre til landskursmiddagen på Kongsberg og foreta overrekkelsen som en overraskelse. Både Liv og Ingrid takket nei til invitasjonen begrunnet i en reise til USA. De ble derfor invitert til middag på Høgskolen i Oslo 15.april. Og det var nestleder Åshild Woldstad som fikk foreta utnevnelsene.
Kjære Ingrid,
Du ble kjendis gjennom Fjernsynskjøkkenet og dermed hele Norges matmor. Landslaget for lærere i heimkunnskap betrakter deg i tillegg som en betydningsfull forkjemper for heimkunnskapsfaget. Du var den første som snakket med sorg om de elevene som måtte tegne matvarer fordi skolebudsjettet ikke strakk til. Og vi er takknemlig for at du har brukt din status til å få oppmerksomhet til dette faget.
Du har profilert prosjekter og kampanjer som Fisk i hundre, Skolefrukt og Matpakkeuka. Ikke bare som et fjernt symbol, men gjennom utallige besøk på skoler og i direkte dialog med elevene og med lærere på kursdager. Du er opptatt av at voksne er viktige rollemodeller for barn og unge når det gjelder et godt kosthold. Og du har på konkrete måter forklart om sukkerinnholdet i brus og prisen på frukt sammenlignet med godterier. Et søk på Internet avslører at du står som opphav til ordet ”fruktomat”, noe som er en så god ide at det burde vært gjennomført.
Vi vil rose deg for den måten du har gjort ernæring kjent blant allmennheten og hvordan du fortsatt formidler en glede over matvarenes farge, lukt, smak og utseende. Man kan si at du har bidratt til at opplevelsen er en viktig del av opplæringen. Dessuten har du vært et strålende eksempel for oss gjennom den måten du presist, metodisk og alltid godt forberedt gjennomfører dine forevisninger.
De siste årene har arbeidet ditt som Ambassadør for Sosial – og helsedirektoratet gjort at du igjen har gledet mange av oss med din entusiasme.
På samme måte som barndommens barnetimestemmer, vil din stemme alltid assosieres med matlaging og ernæring.

I 2004 valgte styret en gravert skål som det håndfaste symbolet på utnevnelsen. Gaven ble valgt med utgangspunkt i tittelen på etterutdanningskurset ”Tradisjon og fornyelse”. Festmiddagen ble innledet med konsert i Kongsberg kirke, der lysekronene ble laget på Nøstetangen glassverk i ca 1760. Tradisjonen ligger i at dette er en kopi av skåler som ble laget på 1700-tallet, fornyelsen ligger i at glassproduksjonen på Nøstetangen ble gjenopptatt i 1990 slik at gaven er laget i år på samme sted.


Ingrid Espelid Hovig døde 3.august 2018. Hun ble bisatt fra Frogner kirke.
I 2019 ble undertegnede spurt om å sitte i juryen til Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som nå deles ut av stiftelsen Norsk Mat. Det er en stor ære. Juryen er bredt sammensatt med blant annet kokk, matjournalist, matforsker og jeg representerer faglærere/hustellærere som Ingrid selv var. Jeg satt i juryen også i 2005, og var så heldig å møte Ingrid i flere sammenhenger.
Kilder: Mange aviser, bøker og tidsskrifter i den digitale bokhylla i Nasjonalbiblioteket.
Publisert: 5.august 2025
