Anne Margrethe Ebbesen ble født 25.oktober 1854 i Sandefjord. Foreldrene hennes var Henriette Marie Sophie Frisak og Jørgen Tandberg Ebbesen. Margrethe hadde ni eldre søsken. Faren Jørgen var lege og hun hadde en privilegert oppvekst. Hun var kusine med Johan Castberg, – han som laget barneloven 1915. Det antas at hun også gikk lærerinneskolen ved Nissens pikeskole i Kristiania som flere andre av fagets pionerer.
Det blir sagt at Dorothea Christensen satt i legeboligen i Sandefjord og vurderte i tankene alle byens unge damer. Hvem kunne både lage mat og snakke på en sånn måte at småpiker kunne lære noe? Det måtte dessuten være en som forsto betydningen av saken, og kunne avse tid til det. Dorothea sto igjen med legedatteren Margrethe Ebbesen.
Margrethe påtok seg undervisningen i den nystartede Sandefjord skolekjøkken i 1890, og hun ble dermed Norges første skolekjøkkenlærerinne. Uten planer, uten lærebok og uten noe mønster ledet hun undervisningen på en slik måte at det vakte stor oppmerksomhet.
Hun var også lærerinne ved de to første Statens kurs til utdanning av skolekjøkkenlærerinner i 1892 og 1894.
Hun arbeidet som skolekjøkkenlærerinne bare fire år, men det nybrottsarbeid hun utførte fikk stor betydning for skolekjøkkenundervisningen. Hun giftet seg med Oberstløyntnant Sophus Christensen 27.april 1894. Han var Dorothea Christensens svoger. Som sin bror Julius må Sophus ha akseptert og bifalt ektefellens engasjement utenfor hjemmet, noe som var svært uvanlig for datidens menn.
Margrethe var i 1897 medforfatter til diverse håndbøker som skulle medfølge tidsskriftet Husmoderen som gratisvedlegg.
I 1908 skrev hun lengre artikler i tidsskriftet Nylænde om forskjellen på skolekjøkkenundervisning og husholdningskolene for voksne. «De skal vistnok faa nogen praktisk færdighed i madlagning osv, men hovedformaalet for skolekjøkkenet ligesom for den øvrige skolegjerning er at udvikle eleven. Og ingen anden undervisning skjærper elevernes iagttagelse og sandsning, eller udvikler selvstendig tenkning og handling i samme grad som skolekjøkkenet. ” Les hele artikkelen i Nylænde.
Hun foreslo sammen med Helga Helgensen i 1908 at midler fra oplysningsvesenets fond spesifikt burde brukes til «et kursus for lærerinder i huslig økonomi i folkeskolen». Margrethe ledet det første skolekjøkkenmøte i Christiania i 1910.
I 1913 hadde hun et lengre innlegg i Nylænde om hvilke nylig nedsatte arbeidsgrupper der kvinner ikke var med: rettskrivningskommisjonen, revidering av lærerskoleloven og Statens filmkontroll. Hun avsluttet innlegget med en henstilling til alle kvinneorganisasjoner: «Reis en storm mot uretfærdigheten, saa vore autoriteter tilsids maa regne kvinderne med Likesaafult som mændene. KVINDER, SLUT KJÆDE OG RYK FRAM.»
Fru Lulla Transtedt var Margrethes niese. Hun var utdannet ved Statens lærerskole i København og var i 1914 INSPEKTRICE for Danmarks husholdningsskoler. «Vi må endelig ikke bille oss inn at vi har nådd målet, at dette fag er nådd op til den høide vi bør kreve. Nei, der er ennu store løft å ta.»
Margrete døde 21.juni 1937 i Åsgårdstrand, da hadde hun vært enke i 17 år.
Ågot Gundersen skrev i minneordet om henne i Vår skole nr 27-28 i 1937 at Margrethe Christensen ikke bare tilhører den by hun arbeidet i, men som en av pionerene i faget tilhører hun hele landet.» Og hun avsluttet med: «Vi som har hatt den lykke å kjenne henne personlig, vil også alltid minnes henne som det harmoniske menneske hun var»
Kilder: Alle tilgjengelige digitaliserte bøker, aviser og tidsskifter på Nasjonalbiblioteket, blant annet omtalen av henne i 50 årsberetningen til Landslaget for lærere i heimkunnskap.
Publisert: 5.august 2025