Matlagingsmetoder og matlagingsteknikker?

Fram til nå har begrepene matlagingsmetode og matlagingsteknikk blitt brukt om hverandre, men det er på tide å rydde opp i bruken av begrepene. Da blir også enklere å arbeide med kompetansemålene.

Våre definisjoner er :

Matlagingsmetode

• Er en systematisk fremgangsmåte for matlaging som endrer egenskapene til råvarene og produktene.

Matlagingsteknikk

• Er en støttefunksjon i matlagingen

Les om prosessen med å lage definisjonene.

Mat og helse i skolen har delt begrepet matlagingsmetoder i syv kategorier og konkretisert disse ytterligere.

Matlagingsmetoder

Matlagingsteknikker

Mat og helse i skolen har delt teknikkene inn i fire hovedkategorier: deling, blanding, forming og rensing. Hver av kategoriene er konkretisert med begreper som brukes om matlaging daglig. Vi håper oversikten gjør det lettere å bruke presise matlagingsbegreper.

Det er viktig at lærere, på alle trinn, bruker begrepene riktig i det praktiske arbeidet og i samtaler med elevene. Som for eksempel forskjellen på å elte og å kna:

• Elte betyr å blande ingrediensene kraftig og lenge sammen med en sleiv eller maskin til en godt blandet masse (gjærdeig)
• Kna betyr å bearbeide deigen med hendene til den blir smidig (deig til småkaker, gjærdeig)

Eller forskjellen på å vispe og piske.

• Å vispe egg betyr å blande eggeplomme og hvitte til en jevn blanding for eksempel til omelett.
• Å piske egg og sukker betyr å lage eggedosis.

Å dele opp råvarene som for eksempel frukt og grønnsaker, vil gi jevn størrelse, jevnere koke- eller steketid, og riktig konsistens. I profesjonell matlaging dreier det seg også om presisjon, fart og sikker knivbruk.

Arbeid med metoder og teknikker

Hvordan skiller vi mellom enkle teknikker, grunnleggende teknikker og matlagingsmetoder, og teknikker og matlagingsmetoder som altså brukes i kompetansemålene i læreplanen. (Utdanningsdirektoratet, 2020)

Elevene på 1.-4.trinn er 6-9 år, og det sier seg selv at matlagingen skal være enkel. Det er naturlig å lage retter som matpakke, kornblanding, råkost og andre retter uten bruk av komfyr til å begynne med, men mot slutten av 4.trinn vil de kunne lage scones (bakepulverrundstykker). Dette innebærer teknikker som å vaske, skylle og skrelle, skjære med kniv, rive/raspe, røre. Selv om bruk av matlagingsmetoder ikke er nevnt i kompetansemålene for 1.-4.trinn er det naturlig å ta med metoder som baking med bakepulver og steking i stekeovn.  Det er ikke nødvendig å velge matretter som krever bruk av elektrisk mikser for de yngste elevene.  På 1.-4.trinn vil scones og eplekake være gode eksempler på matretter som elevene får trening i å vispe og røre.

I læreplanen for 5.-7.trinn brukes begrepene grunnleggende teknikk og grunnleggende matlagingsmetode. Grunnleggende kan forstås som noe enkelt eller et utgangspunkt for å bygge videre.  Å steke i panne og ovn er enklere enn å steke i fettgryte, og må være der eleven skal starte. Å skrelle er enklere enn å filetere. Om man undersøker matretter som tradisjonelt har blitt brukt på de ulike trinnene så vil man også se at elevene på 5.-7.trinn bruker metoder og teknikker som er enklere eller mer grunnleggende enn de som er blitt valgt på 8.-10.trinn.

Det er metoder og teknikker som skal være utgangspunktet for valg av matretter. Fordi ingen oppskrifter i dag har en oversikt over hvilke metoder og teknikker som skal brukes, kan det bli vanskelig. Det er enklere å kontrollere at de matrettene man har lagt opp til å bruke virkelig inneholder stor nok variasjon mellom metoder og teknikker og gir elevene ferdigheter i teknikker og metoder det forventes at elever på det trinnet bør ha.

Hjelpemidler

Mat og helse i skolen har beskrevet matlagingsteknikker på samme måte og har samarbeidet med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet med å illustrere dem. https://www.mhfa.no/matlagingsteknikkar

Det er mulig at Metode – og teknikkort vil passe best for ungdomstrinnet, men vi ønsker tilbakemeldinger fra lærere på alle trinn som har gode eksempler og tips til oss.

OPPGAVER UNGDOMSTRINNET

1. Velg en oppskrift fra en valgfri kilde. Finn ut hvilke matlagingsmetoder og matlagingsteknikker du må bruke.

Forbered gjerne et utvalg oppskrifter/kokebøker som elevene kan bruke. De kan for eksempel skrive metoder og teknikker direkte inn i oppskriften som under.

2. Fortell minst fem personer om forskjellen på matlagingsmetoder og matlagingsteknikker.

Elevene må få forberede seg på skolen. De aller fleste vil aldri ha tenkt på at det er noen spesiell forskjell mellom en metode og teknikk. Det kan være lurt at elevene starter med en en liten introduksjon: I dag har vi lært om matlagingsmetoder og matlagingsteknikker på skolen, og jeg har noen spørmål til deg.

1. Hva legger du i ordet matlagingsmetode? Eleven noterer svar.
2. Hva legger du i ordet matlagingsteknikk? Eleven noterer svar.
3. Hvis jeg sier at matlagingsmetoder er systematiske fremgangsmåter for matlaging som endrer egenskapene til råvarene og produktene som for eksempel koking og steking. Kan du komme med andre eksempler på matlagingsmetoder?
4. Matlagingsteknikker er støttefunksjoner og eksempler på det er: vaske, skjære og vispe. Har du andre forslag på teknikker da?
5. Kommer du til å tenke på hvilke matlagingsmetoder og matlagingsteknikker du bruker fremover?

Dere bør ha en oppsummering av svarene. Hensikten med oppgaven er at elevene skal bli mer bevisste på forskjellen selv.

Vurdering

Underveis må lærer legge merke til om eleven bruker hensiktsmessige metoder og teknikker, og veilede både på utførelsen og begrepsbruk. Eleven må få mulighet til å velge teknikker og metoders elv.

Vedlegg

Lærerveiledningen som pdf

Elevark

Dette kan lastes ned og skrives ut for utdeling, eller det kan legges i fagrommet på læringsplattformen.

PowerPoint i pdf med manus

PowerPoint for nedlasting

Læringsaktiviteten ble oppdatert 3.juni 2026.