Lokallaget dekker tidligere Hordaland fylke.
Stiftet: 1948 (og kanskje tidligere), revitalisert i 2005.
Antall medlemmer: 20-25
Aktiviteter: Temasamlinger i form av foredrag, kursmedlemsarrangement. Se kalender
Styret: Lokallagsleder: Trude B. Kårstad, Kasserer: Siw B. Gjerdevik Kolstad, Styremedlemmer: Anne Margrethe Agdesteen, Eli Kristin Aadland, varamedlem: Ingfrid Veka
Kontaktperson: Trude B. Kårstad, trude.karstad@gmail.com
Vårsamling 2026
Tema: Lefsebaking og årsmøte for lokallaget
Antall deltakere: 7 deltakere
På samlingen viste Reidun Fjell Høines hvordan vi laget deig til tynnlefser, og demonstrerte både kjevling og steking. Vi smurte noen lefsene med smørkrem og noen med smørost, ruccula og enten spekeskinke eller laks. Mens vi smakte på lefsene, hadde vi erfaringsdeling fra egne praksiser. Og årsmøte der Trude B. Kårstad ble valgt som lokallagsleder.
Oppskrift tynnlefser (30 stk)
Ingredienser
2 egg
250 g sukker
1 seterrømme
1 l kulturmelk
2 ts natron
1,4 kg hvetemel
Fremgangsmåte
Pisk egg og sukker lett sammen
Ha natron i litt av kulturmelken
Ha i rømme og kulturmelk
Sikt i mel, rør lett sammen (ikke rør for mye)
Knas lett på bordet, rull til en pølse , del i ca. 100 g emner (45 cm leiv).
Form helt runde boller, uten sprekker i overflaten.
Legg bollene på et melet brett.
Kjevl ut lefsene (til 45 cm) i godt med mel, snu 2-3 ganger under kjevlingen. Bruk vanlig kjevle først og avslutt med rutekjevle.
Stekes på takke på 7 -7,5
Legg lefsene oppå hverandre i stabel.
Bløtes med lunket vann, pakkes i fuktige tøystykker. La de ligge i ca. 20-30 minutter.
Smøres med et tynt lag smørkrem. Brett inn kantene og smør et nytt lag med smørkrem. Brett i to.
Pakk i plastfolie og fryses.
Lefsene kan også oppbevares tørre og smøres før bruk.
Kilde: Aina Opsal, Karmøy
Høstsamling 2025
Tema: Fermentering av grønnsaker
Antall deltakere: 10
Fermentering er en eldgammel tradisjon for å øke holdbarheten til ulike matvarer, altså en naturlig konserveringsmetode uten å bruke konserveringsmidler.
Hvorfor fermentere? Fermentering av grønnsaker er bærekraftig og en god beredskapsressurs.
- Fermentering oppstod som en konserveringsmetode.
- Ved fermentering utvikles det syre og pH-verdien synker til under 4.
- Dette gjør at skadelige mikroorganismer ikke kan leve.
- Melkesyrebakterier (probiotika) formerer seg i det sure miljøet.
- Det gir en naturlig konservering med lang holdbarhet.
- Det dannes gode smaker du ikke visste fantes
Fermentert kål – med eple, purre og gulrot
1 hodekål
20 gr havsalt
3 eple
½ - 1 purre
1 gulrot (m)
1. Vask, del og sjekk kålen for forurensninger
2. Del og kutt kålen i biter (2x0,5cm)
3. Ha kålen i en bolle og strø over salt og la den stå å trekke
4. Vask og riv epler, gulrøtter.
5. Vask og del, og vask igjen purre. Kutt den i tynne strimler.
6. Kna kålen med rene hender til den slipper væske. Ha i eple, purre, gulrot og bland inn i kålen.
7. Ha alt på et rent glass, la min 1/3 være igjen til toppen av glasset.
8. Ha på lodd for at grønnsakene skal være i væsken. Ha på lokk
9. Sett til fermentering i 10-14 dager i romteperatur på 19-20 grader
10. Slipp ut CO2 de første dagene ved behov
Rødløk med pepper og agavesirup
Fyll glasset med kuttet rødløk
Tilsett ½ ts hel pepper pr rødløk
Tilsett saltvann 2% (20 gr pr liter vann) tilsatt 100 gr agavesirup
Dekk til med lodd
Tid 3-5 dager
Oppbevaring av fermenterte grønnsaker
Bruk rene, små glass med tett lokk. Bruk laken til å dekke grønnsakene med. Sett dem kjølig, 4- 8 grader.
Takk til Siw Bugge Gjerdevik Kolstad som veiledet oss gjennom ettermiddagen.
Vårsamling 2025
Tema: Vurdering i mat og helse
Antall deltakere: 7
Medlemsmøte 6.mars 2023
Tema: Fiskesprell
Antall deltakere: 16
Kursholder fra Fiskesprell var Camilla Agerup.
Målet for kurset var å bli kjent med Fiskesprell sine lærerressurser, få fornyet inspirasjon til faget mat og helse samt og treffe kollegaer til et trivelig erfaringsutvekslingsmøte.
Kurset var inndelt i en teoretisk og en praktisk del. Teoridelen belyste temaer knyttet til mat fra havet i forhold til kompetansemålene i de ulike kjerneelementene i mat- og helsefaget; matkultur, bærekraft og helse. Vi hadde fokus på forskning og ny kunnskap rundt aktuelle tema, og hvordan man kan gjøre undervisningen engasjerende og mer relevant.
Kursdeltakerne fikk kjennskap til alle ressursene som ligger i Fiskesprell sin verktøykasse og hvilke muligheter den enkelte mat- og helselærer har for å innhente eksterne midler til undervisningen.
I den praktiske delen fikk lærerne bli kjent med ulike retter fra kokeboken «Mat fra Havet» og tilhørende lærerveiledning. Kursdeltakerne tilberedte 10 tidsaktuelle fiskeretter med mye smak og spennende tilbehør – retter vi vet elevene liker.
Alt i alt en trivelig dag som gav fornyet inspirasjon til videre arbeid i faget mat og helse!
Medlemsmøte 27.april 2022
Åshild Woldstad var invitert til å snakke om Vurdering av kompetanse i mat og helse. Hun mener at all vurdering av elevens kompetanse må planlegges samtidig som man planlegger læringsaktivitetene. I den sammenheng er det nødvendig å sette seg grundig inn i hele læreplanen og analysere kompetansemålene.
Åshild behandlet i mange år klager på standpunktkarakterer i grunnskolen, og skaffet seg derfor kunnskaper om regelverket for vurdering. Hun er nå pensjonist, men bruker fortsatt mye tid på dette fagområdet. Hun sitter i styret i Mat og helse i skolen, og har der ansvaret for nettsiden.
Møtet ble holdt på Høgskulen på Vestlandet, campus Kronstad med ca 20 deltakere tilstede.