På mange måter er dette en naturlig konsekvens av signalene i Stortingsmelding 34 (2023 – 2024): En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.- 10.trinn for å møte utviklingen. I møte med statsråden våren 2025 informerte Mat og helse i skolen om hvor usynlige de praktiske og estetiske fagene i dagens grunnskole var i Stortingsmeldingen, og hvor viktig det er at alle skoler ansetter lærere med relevant kompetanse. For i arbeidet med å gjøre grunnskolen mer praktisk er godt utdanna lærere i de praktiske fagene en viktig ressurs. https://matoghelse.org/nyheter/mote-med-kunnskapsministeren/

Våre tidligere styremedlemmer Eli Kristin Aadland og Åshild Woldstad viste hvor enkelt det er å samarbeide tverrfaglig mellom mat og helse og matematikk, og mat og helse og norsk i et webinar våren 2025.  https://matoghelse.org/nyheter/tverrfaglig-arbeid-i-matematikk-norsk-og-mat-og-helse/

12.juni 2025 presenterte organisasjonene i SEF (Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag) et ønske til Utvalget for fremtidens fellesskole: at fremtidens fellesskole virkelig bruker det uutnyttede potensialet som ligger i de praktiske og estetiske fagene, og lar disse fagene få spille hovedrollen i elevenes skolehverdag. https://matoghelse.org/nyheter/fremtidens-fellesskole/

Det ser ut til at utvalget lyttet. Ordet praktisk brukes 46 ganger i utredningen, og flere tiltak blir foreslått for å styrke de praktiske fagene.  Det understrekes at de praktiske og estetiske fagene, musikk/drama og rytmikk, kunst og håndverk/duodji, mat og helse og kroppsøving, er viktige fag som har en egenverdi, en egenart og en fagtradisjon. Det står videre: Dette er fag som gir opplevelser noen elever ikke får andre steder. I fagene utvikler elevene praktiske ferdigheter, kreativitet, beveger seg og blir kjent med kunst og kultur. Fagene er viktige for elevenes sosiale og emosjonelle utvikling og støtter opp om det brede mandatet. I fagene kan elevene også trene på grunnleggende ferdigheter som lesing og regning og erfare hvordan grunnleggende ferdigheter blir nødvendige og relevante når de brukes i praksis. Dette er også de fagene som i størst grad ivaretar interessene til mange av de elevene som vil gå en yrkesfaglig retning. De praktiske og estetiske fagene bidrar til trivsel hos elevene. Elevene forbinder fagene med praktisk og skapende arbeid, mestringsfølelse, å være i prosess, kreativitet, fysisk aktivitet, samarbeid og sosialt samspill. At elevene trives godt i de tradisjonelle praksisene i fagene, er en ressurs som fagene og skolen kan bygge på videre. En mer praktisk skole kan også bli realisert ved at andre fag henter inspirasjon fra de praktiske og estetiske fagene (Borgen et al., 2026)

Utvalget foreslår å innføre krav om minst 15 studiepoeng for fagene kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving, KRLE, naturfag og samfunnsfag på 1. til 7. trinn.

Utvalget foreslår også å utvide timetallet i musikk og mat og helse med til sammen tre–fire uketimer på 3.–7. trinn ved å omdisponere tid fra andre fag. Utvalget begrunnet dette med at de praktiske og estetiske fagene har fått flere oppgaver og roller, uten at timetallet har økt. De viser videre til at fagene virker fullastet (Borgen et al., 2026). Andre undersøkelser  viser at timetallsøkninger  i liten grad blitt lagt til timer til de praktiske og estetiske fagene (Djupedal, 2025).

Musikk har allerede 285 timer på barnetrinnet noe som i snitt gir nesten 41 klokketimer hvert år eller minst 1 time hver uke. Mat og helse har i dag 114 timer, så det er naturlig at dette faget får brorparten av disse timene. Det er viktig at dette bestemmes nasjonalt, slik at det blir et likeverdig tilbud for alle elever.

Utvalget foreslår noen endringer i læreplanen blant annet at det skrives nye trinnrelevante tekster under overskriften: Om faget. Utvalget mener at behovet for endringer i læreplanene må vurderes opp mot behovet for skolene til å ha ro til å arbeide. Et punkt er likevel nytt i læreplanen i mat og helse fra høsten 2026, i avsnittet om «digitale ferdigheter»: «For elevar på 1.-4. trinn skal bruken av digitale einingar vere særskild varsam, og ikkje dominere undervisninga».

Mat og helse i skolen kommer til å følge arbeidet med forslagene til utvalget nøye fremover.

Kilder:

Borgen, J. S., Randers-Pehrson, A., Rimstad, Å., Bergsland, J. E., Bottolfs, M., Hellenes, O., Husebø, Ø., Murtnes, Å., Moen Ouff, S., Thorrud, S., Strøm, I. T., & Weum, K. B. (2026). Evaluering av de praktiske og estetiske fagene i LK20: Sluttrapport 2025. Universitetet i Sørøst-Norge. https://nva.sikt.no/registration/019bf9606382-28d4f527-0e5a-4f0b-8206-c0bf671ccf5f

Djupedal, E. F. (2025). Grunnskolen som kunnskapspolitikk – Politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering 1954–2024 [Doktoravhandling]. Nasjonalt vitenarkiv. https://nva.sikt.no/registration/019a103f8078-42be3ed6-58a7-4e49-85f5-bac2f7012ab4

NOU 2026:10. (2026). Fellesskolen: Bærebjelken i framtidens samfunn. Kunnskapsdepartementet. NOU 2026: 10 – Fellesskolen

Publisert: 19. august 2026