Dokumentet var skrevet i forbindelse med fagets 100-årsjubileum. Det bar preg av grundig kjennskap – ikke bare til historien, men til kampene, kompromissene og engasjementet bak utviklingen.
Vi fant forfatteren i Trondheim
Eldbjørg Eggen var 102 år og bodde i Trondheim. Hun tok imot oss på Bakklandet menighets- og omsorgssenter sammen med datteren Sissel. Styrets utsendte hadde med oppskåret frukt, blomster og pin fra Mat og helse i skolen, noe Eldbjørg synes var stas. Eldbjørg var klar i blikket og ivrig etter å snakke om et fag hun hadde viet store deler av livet sitt til.
Krig, lærerskole og Stabekk
Eldbjørg Lein ble født 23. oktober 1922 på Lillehammer, men vokste opp i Selbu. I 1939 begynte hun på realskolen ved den nyåpnede Bell skole i Selbu. Der hadde de moderne spesialrom som gymsal, sløyd og kjøkken. Så kom krigen. Våren 1940 gjorde tyskerne skolen om til lasarett. Jentene som hadde gått der, ble sendt tilbake for å hjelpe til med renhold og klesvask.
I 1941 dro Eldbjørg til Levanger og begynte på fireårig lærerskole, på en tid det ikke var en selvfølge at jenter skulle få utdanning. Hun var ferdig utdannet våren 1945, da freden kom. Hun begynte å jobbe som lærer i Skogn – på Lysaker skole.
Men hun stoppet ikke der.
– Jeg gikk på Stabekk, på det som het skolekjøkken, forteller hun. På Statens lærerindeskole i husstell var det to avdelinger. Avdeling A utdannet lærere til husmorskoler og folkehøgskoler. Avdeling B utdannet skolekjøkkenlærere for barn og ungdom.
-Jeg var en B-lærer, sier hun.
Eksamen husker hun fremdeles:
-Jeg gikk opp i spinatsuppe med eggereder og svinestek med surkål og kokte poteter. Det var eksamen.
Få skolekjøkken – vanskelig å få brukt utdanningen
Etter Stabekk var det ikke enkelt å få jobb som husstellærer. Mange skoler hadde ikke skolekjøkken, heller ikke i Skogn.
-Der var det ikke skolekjøkken, så jeg fikk ikke brukt utdannelsen.
En lærer fra Stabekk ga henne et råd: Søk deg til Askim, for der er de veldig opptatt av at skolekjøkkenlærerne skal ha det bra, og at de får lære bort det de synes er viktig.
Det gjorde hun. I Askim lå de langt fremme når det gjaldt å tilrettelegge for skolekjøkkenundervisning og de hadde gode fasiliteter. Der samlet de sjuendeklassinger fra flere skoler til felles undervisning.
-Og der var det veldig trivelige jenter, flinke og interesserte, sier hun.
Hun underviste både i matstell og søm, selv om hun følte seg tryggest på det første.
16 elever, fire stasjoner og orden.
Et skolekjøkken var nøye organisert.
-Det var tilmålt det. Fire bord med fire elever ved hvert. Seksten totalt. Og alle kjøkken var likedan.
Orden var ikke bare ønskelig , den var grunnleggende.
-De fikk ikke begynne å vaske opp før de hadde vist meg at glass, bestikk og dekketøy sto riktig. Da sa de: «Kom å sjå, frøken».
Først da fikk de vaske. Det var før oppvaskmaskinens tid.
-De vasket i baljer. En til vask, en til skylling.
Når dagen var over, skulle alt være på plass.
-Alle skap skulle være sånn at jeg kunne telle at det var rett.
Trondheim – og nye tider
Året i Askim gav henne viktig erfaring og god kontakt med eldre kolleger, men det var langt hjemmefra. I 1950 flyttet Eldbjørg til Trondheim for å bo nærmere foreldrene i Selbu. Moren var mye syk, og det var behov for hjelp. Hun begynte å jobbe på Ila skole, der hun ble værende i 15 år. Det første året var hun ikke på skolekjøkkenet, der var det allerede en lærerinne. Senere arbeidet hun ved Singsaker, Lademoen, Lilleby og til slutt Rosenborg skole. I 1960 giftet hun seg med Tor Eggen, som også var lærer. Da hun var 39 år fikk hun sitt første barn, Sissel, som gav rett til tre måneders fødselspermisjon. Etter at sønnen Øyvind ble født i 1965 var hun hjemme noen år, før hun begynte igjen, først som timelærer, senere i fast stilling, selv om hun hadde to små hjemme. Det var ikke vanlig på den tiden, men Eldbjørg var glad i elevene sine og engasjert i arbeidet.
«Det var mannfolk som bestemte»
Eldbjørg Eggen var i mange år aktiv i Skolekjøkkenlærerinnenes landsforening, senere Landslaget for lærere i heimkunnskap. Lokallaget i Trondheim var et av de mest aktive i landet, og møtene handlet både om faglig utvikling og om å kjempe for fagets plass i skolen. Der var Eldbjørg leder i seks år, fra 1960 – 1966. I denne perioden var hun med på å skrive to forslag til undervisningsplaner i det nye faget heimkunnskap. Disse planene var alternativer til den svært mislikte planen fra Forsøksrådet.
-Vi sørga for at de som underviste fikk de rettighetene de skulle ha.
Skolekjøkkenlærerne organiserte seg ikke bare for faglig fellesskap, men også for å påvirke myndighetene.
Det var mannfolk i departementet som bestemte akkurat hva som skulle gjøres, sier hun.
Foreningen arbeidet for bedre timetall og bedre utstyr på skolekjøkkenene og for at faget skulle tas på alvor. Eldbjørg satt i lokallagsstyret og var med på å arrangere landsmøtet på Skogn tidlig på 70-tallet. I forbindelse med fagets 100-årsjubileum i 1990 tok hun på seg oppgaven med å skrive ned historien til faget. Resultatet ble et grundig, håndskrevet dokument som i dag gir oss et unikt innblikk i fagets utvikling.
På den tiden var det bare jenter som hadde husstell. Sjetteklasse hadde to timer, syvende seks. Med niårig grunnskole kom guttene inn, og faget fikk navnet heimkunnskap.
-Det ble straks litt mer spennende, sier hun og smiler.
Så legger hun til:
-Jeg har hatt både Trond Giske og Børge Brende på skolekjøkkenet.
-Mange gutter var svært flinke, understreker hun.
Mer enn matlaging
Hva var viktigst å lære elevene?
-Å lage enkel mat. Suppe og grøt og alt mulig sånn. Og så skulle de kunne ta oppvasken.
Men undervisningen var ikke bare praktisk. Undervisningen startet ofte med forevisning og teori i ernæring og hygiene.
-Vi snakket om næringsinnhold og vitaminer. Hva maten inneholdt. Det var litt artig egentlig.
Det ble også holdt skriftlige prøver.
Hun underviste gjennom flere læreplaner, men opplevde dem som ganske like i praksis.
Faglig fellesskap
I Trondheim møttes lærerne hver høst for å planlegge undervisningsåret.
-Vi snakket fag. Hva vi skulle ha på planen. Og vi hadde fast julemiddag, så elevene lærte å lage en ordentlig middag.
Da inviterte de klassestyrerne. En gang kom en mor bort til henne etter en slik middag.
-Nå vet jeg hvorfor poteten skal stå på høyresiden, sa hun.
Elevene hadde forklart at steken skulle sendes først, så poteten.
-Men det kan dem ikke på hotellet, hadde gutten sagt.
Råd til dagens lærere
Hva ville hun sagt til dagens lærere i mat og helse?
Hun svarer uten å nøle:
-Det er viktig at elevene vet næringsinnholdet i maten. Og at de lærer å tilberede den uten å ødelegge det som er mat.
Elevene må lære både baking og middagslaging – med rå og kokte grønnsaker. Hverdagsmat.
Så legger hun til, med et smil:
-Det er helt sikkert at det har vært artig å være skolekjøkkenlærer. Det var artig å lære dem å lage gjærbakst. Det syntes de var artig selv også.
Et langt liv i faget
Eldbjørg Eggen døde fredfullt 19. oktober 2025 i Trondheim, nesten 103 år gammel.
Hun etterlater seg ikke bare familie, men også et viktig dokument om fagets historie – og generasjoner av elever som lærte mer enn å koke poteter. De lærte orden, samarbeid og respekt for maten.
Når Mat og helse i skolen i dag arbeider for å styrke faget, står vi på skuldrene til lærere som Eldbjørg Eggen – lærere som organiserte seg, tok ordet og sørget for at faget fikk den plassen det fortjener.
Kilder og bakgrunnsinformasjon:
Eggen, S., Minnetale «Eldbjørg Eggen – Livshistorie» ved gravferd 31. oktober 2025
Hilmo, S., (2024, 17. november), Eldbjørg (102) glemmer aldri sitt første møte med Selbu Selbyggen, https://www.selbyggen.no/eldbjorg-eggen/eldbjorg-102-glemmer-aldri-sitt-forste-mote-med-selbu/249205
Mat og helse i skolen. (2025, 7. august). Faget gjennom 100 år
Morset,I., 2024, Jul i Neadalen 2024 Vol 47, s.23-25, https://www.nb.no/items/721dd99e06d7edd430903b24ba115179?page=0
Roos, Merethe; Jarning, Harald: husstell – utdanning i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. februar 2026 fra https://snl.no/husstell_-_utdanning