Hun arbeidet som heimkunnskapslærer i grunnskolen i 27 år før hun ble ansatt ved Eik lærerhøgskole i 1993. Mens hun bygde opp utdanningstilbudet for høgskolens studenter, tok hun selv hovedfag i heimkunnskap i 1999.
Inger Lise var leder av læreplangruppa som utarbeidet forslag til nasjonal læreplan i heimkunnskap i L97/KUF, leder av arbeidet med etterutdanningsplan for heimkunnskap i L97, KUF og leder av arbeidet med forslag til rammeplan i heimkunnskap i allmennlærerutdanningen i 1997/98. I 2009-2011 var hun leder i prosjektet: Etterutdannelse av lærere i Home Economics – i Ny nordisk mat på oppdrag for Nordisk Arbejdsgruppe for Ernäring, Mad og Toksiologi.
Hun har deltatt på flere internasjonale kongresser der hun flere ganger presenterte fagets historiske utvikling i Norge og beskrev hvordan samfunnsendringer, som endrede familiekonstellasjoner, førte til forandringer i fagets innhold og derigjennom endring av navn fra heimkunnskap til mat og helse i 2006.
Hun var medforfatter til læreboka Matlyst i 2006.
Inger Lise har vært aktiv i mange organisasjoner i tillegg til politisk arbeid, blant annet som folkevalgt i Sandefjord bystyre og Vestfold fylkesting. Vi trekker selvsagt fram den lange og solide innsatsen for å fremme faget heimkunnskap/mat og helse gjennom organisasjonen Mat og helse i skolen. Hun har selv sagt at faget trengte «ei vaktbikkje» da den tradisjonsrike faglærerutdanningen på Stabekk ble lagt ned. Hun gikk inn i styret i 2004, ble leder i 2006 og var leder i 15 år. I disse årene representerte hun faget mat og helse i flere nasjonale utvalg og komiteer. En ekstra stor innsats gjorde hun da Ludvigsen-utvalget, som skulle legge premisser for fremtidens skole gjennom fagfornyelsen usynliggjorde mat- og helsefaget i Meld. St. 20 (2012-2013). Inger Lise utformet et notat som utdypet mat- og helsefaget og ba om et møte med Ludvigsenutvalget for å presentere faget. Inger Lises årvåkenhet på et tidlig stadium i fagfornyelsen, bidro til at mat- og helsefaget ble synliggjort i den påfølgende stortingsmeldingen, Meld. St. 28 (2015–2016), og at mat og helse overlevde som et obligatorisk skolefag. Det gjør at elever i norsk grunnskole fortsatt kan lære hvordan valg knyttet til mat og hygiene kan fremme helse.
I sin tid som leder vil vi trekke fram to eksempler på Inger Lises viktige arbeid for faget mat og helse. Hun igangsatte forskning på hvordan mat – og helsefaget gjennomføres på småskoletrinnet. Så la hun grunnlaget for et trepartssamarbeid mellom Nasjonal senter for mat, helse og fysisk aktivitet, en utdanningsinstitusjon og Mat og helse i skolen for gjennomføring av de årlige mat – og helsekonferansene.
Det er en fagjury som avgjør hvilke fire av de foreslåtte personene som blir nominert til prisen. Disse blir offentliggjort i tidsskriftet «Mat fra Norge» 20.desember. Da åpnes det for en åpen avstemming fram til 22.januar. Om Inger Lise er blant disse vil vi oppfordre alle til å stemme på henne.
Prisen deles ut i februar.