Torsdag 24. november kl. 09-00-09.45 holdt Ingfrid Veka prøveforelesningen «Et kritisk blikk på implementering av læreplanreformer – for eksempel LK20»
Etterpå forsvarte hun sin avhandling «Mat- og helselærernes didaktiske praksiser i skolefaget mat og helse og i skolemåltidet. En casestudie på tre barneskoler». Hun undersøkte mat og helselærernes didaktiske praksiser gjennom å observere det praktiske arbeidet i faget og skolemåltidet, ved å intervjue lærerne som underviste i faget på 6. trinn og skolenes rektor om oppfatninger og gjennomføring av mat og helsefaget og skolemåltidet. Hensikten med avhandlingen er å tilføre fagfeltet ny forskningsbasert kunnskap om både skolefaget mat og helse og skolemåltidet.
Funnene hennes bidrar til dypere innsikt i hva som påvirker mat- og helselærernes didaktiske praksiser. Hovedfunn i studien viser at de ytre rammene – som de overordnede styringsdokumentene Kunnskapsløftet, 06 og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen – var lite synlig. Det som var synlig, og som påvirket lærernes praksis, var de indre rammene i form av organisering, skolekultur og ulike opplæringspraksiser både i mat- og helsefaget og i skolemåltidet.
Omtale av disputas og avhandling kan du lese her:
HVL Open: Mat- og helselærernes didaktiske praksiser. En casestudie på tre barneskoler (unit.no)
Avhandlingen er artikkelbaser og de tre artiklenes hovedfunn viste:
Artikkel 1 viser at mat- og helselærerne ser på det å lage mat som den viktigste komponenten i mat- og helsefaget, og oppskriften fremsto som helt dominerende i lærernes planlegging og gjennomføring av opplæringen. Lærernes valg av oppskrifter var basert på egne erfaringer, elevenes ønsker om hva de skulle lage, og hvilke matvarer både lærerne og elevene likte. Oppskriften ble dermed også avgjørende for kompetansen elevene tilegnet seg i opplæringen. Elevene skulle følge oppskriftene punktvis for å lykkes med matrettene, men også for at måltidet skulle oppleves som vellykket, ifølge lærerne.
Veka, I., Wergedahl, H. & Holthe, A. (2018). Oppskriften – den skjulte læreplanen i mat og helse. Acta Didactica Norge, 12(3). https://doi.org/10.5617/adno.4829
Artikkel 2 viste at læreplanen i mat og helse var lite anvendt i lærernes planlegging av opplæringen i faget. Lærerne så ut til å ha stor tro på egne pedagogiske ideer, erfaringer og frihet til å gjøre selvstendige valg. De tilpasset det didaktiske innholdet i opplæringen og legitimerte det med at læreplanen i faget var lite konkret. Lærerne oppfattet at de hadde et stort handlingsrom. Manglende fortolkningsfellesskap, som kolleger i mat og helse, forsterket oppfatningene de hadde om eget handlingsrom.
Artikkel 2: Veka, I., Wergedahl, H. & Holthe, A. (2020). Læreplanen og det profesjonelle handlingsrommet i mat- og helsefaget. I K. Smith (Red.), Validity and value of teacher education research (s. 217-232). Fagbokforlaget. https://doi.org/10.55669/oa050311
Artikkel 3 viste at det var en klar forskjell mellom rollen mat- og helselærerne hadde i måltidet i mat- og helsefaget og i skolemåltidet. Lærerne hadde et større handlingsrom i gjennomføring av måltidet i mat og helse enn i skolemåltidet når det gjaldt både varighet og tidspunktet for når måltidet ble gjennomført. I måltidet i mat- og helseopplæringen vekslet de mellom å ha pedagogiske og sosiale roller i samtaler med elevene. I skolemåltidet inntok lærerne mer en tilsynsrolle og en mer tilbaketrukket og passiv rolle uten særlig samhandling med elevene under måltidet.
Artikkel 3: Veka, I., Wergedahl, H., Fossgard, E. & Holthe, A. (2021). Norwegian primary school teachers’ pedagogical practices for Food and Health meals and school lunches. International Journal of Home Economics, 14(2). https://www.ifhe.org/fileadmin/user_upload/e_Journal/Vol_14_2/11-Veka_Norwegian_Primary_School_Teachers.PDF
Studiens konklusjon: Resultatene viser en kompleksitet i lærernes didaktiske praksiser i skolefaget mat og helse og i skolemåltidet. Kompleksiteten understrekes ved måten lærerne må håndtere krav og forventninger i skolens lovverk og rammebetingelser på den ene siden, og lokale forhold på skolene på den andre siden. Mat- og helselærerne står alene om et opplæringsansvar i mat- og helsefaget og lærerne i gjennomføringen av skolemåltidet. Lærernes mangel på profesjonsfelleskap i mat og helsefaget kan virke begrensende på den faglige utviklingen i faget. Lærerne opplevde heller ingen felles gjennomføringspraksis på skolen i skolemåltidet. Resultatene tyder dermed på at mat- og helselærernes praksis vil kunne marginalisere faget og elevenes sosiale læring. En slik opplæringspraksis er lite i tråd med skolens dannings- og utdanningsoppdrag.
Fremtidig forskning: Studien viser at det er behov for mer empirisk forskning om opplæringen i mat- og helsefaget, for eksempel om hvordan det kan tilrettelegges for elevmedvirkning i opplæringen. I skolemåltidet er det behov for kunnskap om lærerrollene knyttet til elevers utvikling av sosial kompetanse under måltidet.