Møte med kunnskapsministeren

I møtet fortalte vi at organisasjonen Mat og helse i skolen kan bidra med en betydelig kompetanse for å skape en mer praktisk skole. Vi er bindeledd mellom grunnskolen og UH, vi er tolkingsfellesskapet for mat- og helselærere, vi er en ressurs for skoler og lærere som ber om faglig hjelp, vi samler oversikt over utdanningsmulighetene i faget, vi utvikler læremidler, og gjennom våre kanaler formidler vi fagstoff fra både praksis og forskning.

Vi presenterte også noen bekymringer vi har: Organiseringen av lærerutdanningene gjør det vanskelig å velge mat og helse, skoler/skoleeier prioriterer ikke kompetanse i mat og helse, lav lærerkompetanse i grunnskolen betyr også lav rekruttering til yrkesfag. I skoleåret 2021/2022 manglet mer enn 50% av de som underviser i mat og helse studiepoeng i faget (SSB) og at mange skoler deler årstimetallet likt på 38 uker. Dette gir en dårlig rammefaktor for mat og helse.  

Vi formidlet også hva vi ønsker oss: Krav om fagkompetanse for lærere i mat og helse, at flere får mulighet til å ta videreutdanning, en reell styrking av fagets status, og at matlaging utgjør en vesentlig del av et eventuelt nytt valgfag på barnetrinnet. Det aller viktigste er likevel at organisasjonen Mat og helse i skolen ønsker en grunnbevilgning tilsvarende de andre organisasjonene i Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag (SEF) som vi er en del av. 

I møtet kom vi også inn på de fokusområdene organisasjonen har: ​at alle skoler gir elevene opplæring i mat og helse av høy kvalitet, at alle elever får det forskriftsfestede timetallet i mat og helse​, at alle lærere som underviser i mat og helse har fagspesifikk kompetanse i faget, at alle lærere som underviser i mat og helse gis mulighet til etter – og videreutdanning. At alle skoler har tilgang til gode lokaler, utstyr og læremidler i mat og helse burde vært en selvfølge over hele landet.

Vi fikk med oss et positivt signal fra henne: «Vi må prioritere de fagene der kompetansen er lavest.»