Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag (SEF) har i samarbeid med Oslo kommune laget en ny kurspakke for skoleledere. Første dag var 10.oktober og det skal være fem tiltak totalt.
Alle fagene ble presentert i starten av webinaret, og dette ble sagt om mat og helse.
Styret i Mat- og helse i skolen utfordret vårt medlem Julie Øberg til å besvare spørsmålene: Hvilke elementer i faget ditt er det du tenker at skoleleder ikke vet om, som du tenker bør presenteres/nevnes/løftes opp? Det er viktig å få fram både elevens og skolens perspektiv – dvs betydningen av faget for eleven, men også hva faget kan tilføre skolen som helhet. Kanskje nevne hva som skal til for at man skal få oppfylt læreplanen og LK20 slik forventningene står. Event. noe kort om vurdering i faget.
Vi kan ikke dele opptak av Julie sitt innlegg, men legger ut hele hennes manus.
Jeg heter Julie Øberg, jobber som mat- og helselærer ved Rygge ungdomsskole i Moss siden 1. august i år, har tidligere jobbet ved Tindlund Ungdomsskole i Sarpsborg. Jeg har arbeidet mye med å utvikle mat- og helseundervisningen med utgangspunkt i fagfornyelsen. Fokuset har vært på tverrfaglighet, entreprenørielle læringsmetoder og hva eleven skal sitte igjen med av kunnskap etter et år med mat og helse
Mat og helse er et fag mange elever gleder seg til og som de har store forventninger til. Jeg opplever at elevene er sulteforet på praktisk arbeid. I følge LK20 skal mat- og helsefaget skal bidra til at elevene utvikler engasjement, kreativitet og skapende evner gjennom praktisk arbeid og utforsking. Mat- og helsetimene er et godt utgangspunkt for å skape gode relasjoner, og faget egner seg godt for tverrfaglig arbeid. Jeg har jobbet tverrfaglig i både mindre og større skala, eks gjennom Samarbeid med norskfaget for å trene på kildekritikk med utgangspunkt i artikler om «sunn mat», Større samarbeid med Ungt Entreprenørskap hvor vi utviklet tverrfaglige entreprenørskapsprosjekter med mat og helse som styringsfag, gjorde om skolen til en take away restaurant
Mat- og helsefaget egner seg godt for å jobbe med entreprenørielle læringsmetoder som samsvarer med LK20, hvor det utforskende mennesket er i fokus. Man trenger ikke lenger mange teorioppgaver og skriftlige prøver hvor eleven skal svare på spørsmål om f.eks oppvask og tallerkenmodellen for å gjøre jobben sin som mat og helselærer, snarere tvert imot. Jeg har gått vekk fra teoritung undervisning og isteden tatt verbene som går igjen flere ganger i kompetansemålene på alvor: å utforske og å bruke. I kjerneelementene står det at elevene skal oppleve matglede, planlegge måltider lage mat og utvikle kompetanse til å velge et sunt og variert kosthold.
I mat og helse kan man tilrettelegge for det skapende mennesket gjennom å lære elevene grunnleggende matlagingsteknikker og metoder. Vise hvordan man kan bruke en oppskrift som et utgangspunkt, istedenfor at den skal fremstå som et fasitsvar. Sørge for elevmedvirkning ved å la elevene planlegge måltider og lage handlelister. På denne måten får elevene vist gjennom sine valg og handlinger at de vet hva sunn mat er, da jobber vi på en måte som ivaretar det praktiske fagets egenart. Jeg opplever at elevene får et mer eierskap til faget, de opplever matglede og mestring, samtidig som elevenes forventinger om å jobbe praktisk blir ivaretatt.
For å få til dette og oppfylle kravene til fagfornyelsen, er det viktig å tilrettelegge for faget på en god måte. Sørg for nok ressurser inn mot faget – vi hører om skoler som har fulle klasser, teoritunge timer og lærere uten utdanning i faget, spesielt på barneskolen. Det er viktig å sette av tid nok i faget for å jobbe med dybdelæring, tilrettelegge for muligheter for samarbeid med det lokale næringslivet og tilrettelegg for tverrfaglig arbeid. Åpne opp for mulighet til å handle datovarer, start med kompost og inviter gjerne foreldre inn til måltider på skolen. En mat- og helselærer legger ned mye tid i faget, og det er en del usynlige arbeidsoppgaver – eks matbestillinger, ta imot varer, sette dem på plass, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørking av kluter og håndklær, organisering av kjøkken og telle opp utstyr, handle utstyr, lete etter forsvunnet utstyr og redskaper m.m.
Jeg tror at ved å gi læreren frihet og være åpen for nye muligheter vil man skape engasjerte mat- og helselærere. La læreren få utvikle seg faglig. Gi rom for erfaringsutveksling ved å gå på kurs og konferanser, som f.eks. den årlige mat og helsekonferansen. Det har vært veldig viktig for meg å holde meg faglig oppdatert og ha mulighet til ideutveksling og faglig påfyll.
Det er veldig givende å være mat og helselærer når elevene kommer til oppstart i faget med en positiv innstilling og elevene forteller at de opplever mestring og er stolte over eget arbeid. Jeg blir veldig motivert når elever sender meg stolte teamsmeldinger med bilder av retter de har laget hjemme som de har lært på skolekjøkkenet. Da tenker jeg vi er med på å fremme folkehelse og matglede som er en del av grunnlaget for faget.