Fra venstre: Jorunn Skjelin, Julie Øberg , Kari Ryslett, Hanne Müller , Ingrid Sagmoen, Marthe Bottolfs, Oddhild Bergsli, Kaija-Liisa Magnussen , Eldbjørg M Schøn, Lilja Palovaara Søberg, Grete Modell Grande, Camilla Sandvik, Eli Kristin Aadland og Vigdis Guttormsen.
De fleste presenterte sin forskning eller praksiseksempler gjennom postere og noen med muntlige innlegg. Her viser vi de tre muntlige innleggene, mens informasjon om postere finnes her.
Muntlige innlegg legges i 1,5 times blokker i programmet. Fordelt på seks innlegg blir det 15 minutter til hvert.
Camilla Sandvik og Grete Modell Grande var først ute av de norske på kongressen og gjennomførte sin presentasjon tirsdag 25.juni på ettermiddagen. Tittel var: Can a short inspirational course have an impact on Food and Health teachers teaching practice i schools. De la fram noen resultater fra en evaluering de har gjennomført fra et av Geitmyras matkultursenter i Norge.
Spørsmålene vi ønsket å få svar på i denne evalueringen, var om deltakelse på et 1-dagers oppfriskningskurs i mat og helse kunne ha påvirkning på mat- og helselæreres undervisning i faget på ungdomstrinnet, og på hvordan lærerne arbeidet med årsplanen i mat- og helsefaget.
Selve kurset tok utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen i mat og helse for LK20, med smak og bærekraft som hovedtema.
Vi fant at 40% av lærerne som hadde deltatt på kurset og besvart det anonyme spørreskjemaet vårt, mente at deltakelse på kurset hadde ført til endringer i hvordan de arbeidet med årsplanen i mat og helse, og 56 % mente at kursdeltakelsen hadde ført til endringer i hvordan de gjennomførte den praktiske undervisningen i mat- og helsefaget. For de som ikke hadde endret hvordan de underviste i mat og helse etter å ha deltatt på kurset, var mangel på utstyr / læremidler, elevforutsetninger, for få timer i faget, eller mangel på planleggingstid og / eller økonomisk handlingsrom listet som viktige årsaker til dette.
Torsdag 27.juni holdt først Oddhild Bergsli sin 15 minutters presentasjon med tittel: Multiculturalism in Vocational Teacher Education in Healthcare, childhood and youth development (Multikulturalisme i yrkesfaglærerutdanningen)
Denne studien handler om hvordan yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag forbereder studentene på et flerkulturelt samfunn med en flerkulturell elevgruppe og en flerkulturell pasient/brukergruppe. Ifølge OECD 2030 er flerkulturell kompetanse av stor betydning for fremtidens arbeidsliv, noe som vil gi implikasjoner både for yrkesfaglærerutdanningen og som fagarbeidere i helse- og oppvekstsektoren. Vi sier ofte at studentene på yrkesfaglærerutdanningen innehar det doble praksisfeltet, dvs de innehar både yrkesfaglærerkompetanse og fagarbeiderkompetanse.
Studien baserer seg på intervjuer med yrkesfaglærerstudenter, der det settes søkelys på hvorvidt opplæringen har bidratt til å utvikle studentenes flerkulturelle kompetanse innenfor blant annet tema som kosthold, helse, tabuer innen mat og helse, sykdomsoppfatninger og kommunikasjonsstiler. Foreløpige forskningsspørsmål har blitt belyst: På hvilken måte forbereder yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag studentene som fremtidige yrkesfaglærer for en flerkulturell elevgruppe og et flerkulturelt arbeidsliv og Hvilke flerkulturelle temaer vektlegges i opplæringen, sett i lys av yrkesfaglærerutdanningens mål.
I følge Debesay og Tscudi- Madsen (2022) handler flerkulturell kompetanse om både en kunnskapskomponent og en holdningskomponent. Hverken helsefaglige eller lærerpersonell kan tilegne seg detaljerte kunnskaper om alle kulturer, dette er både urealistisk og lite hensiktsmessig. I følge Offergaard (2016) kan samfunnsmessige og kulturelle verdier prege utførelsen av både læreryrket og helse- og oppvekstyrkene. Det å være seg dette bevisst er avgjørende for den yrkesutførelsen en utøver.
Denne studien baserer seg på to tidligere fagfellevurderte artikler som omhandler samme tematikk. Studie 2 med tittel: Flerkulturalitet i opplæring av helsefagarbeidere og studie 1med tittel: Kvinner med innvandrerbakgrunn og deres møte med helsearbeidere.
Senere samme dag var det Vigdis Guttormsen som presenterte: A teacher’s reason for taking formal education in home economics. (En lærers begrunnelse for å ta videreutdanning i mat og helse.)
Mer informasjon kommer.
Her kan dere lese om alle de muntlige presentasjonene: IFHE-kongressen