Styret hadde digitalt møte 7. januar. Blant sakene denne gangen var forberedelser til årets to store begivenheter: landsmøtet i mars og mat- og helsekonferansen i oktober, samt høring til anafylaksiplakat for skoler og barnehager og diskusjon rundt lengden på mat- og helseøktene og et ønske om mer forskning på dette feltet.
Landsmøtet vil i år finne sted i Oslo 16. mars, planleggingen er i full gang og styret vedtok blant annet å sende forespørsel til Utdanningsdirektoratet om muligheten for et faglig besøk mandag 16. Mer informasjon om landsmøtet kommer her på nettsidene.
Et av årets høydepunkt er tradisjon tro, mat- og helsekonferansen, som i år blir holdt på Elverum den 29.oktober, i samarbeid med Universitetet i Innlandet. Styret gikk gjennom utkastet til samarbeidsavtale og vedtok at Åshild og Elisabet skal delta i arbeidet på vegne av Mat og helse i skolen. Det vil som vanlig komme oppdateringer og nyheter om konferansen på nettsidene etterhvert som vi nærmer oss.
Et annen viktig punkt på agendaen var innspill til Anafylaksiplakat for skoler og barnehager. Plakaten er utviklet etter ønske fra Mat og helse i skolen, og har under utviklingen vært på innspillsrunder hos utvalgte fagmiljø. Målgruppen for plakaten er ansatte i skoler, skolefritidsordning og barnehager, og språk og informasjon er tilpasset dette. Den erstatter ikke anafylaksiplakater som er utviklet for sykehus/helseinstitusjoner.
Målet er at plakaten henger tilgjengelig på skoler og i barnehager, gjerne sammen med HLR-plakatene. Plakaten er en del av prosjektet Kompetanseheving matallergi i skoler og barnehager, som Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet har med støtte fra Helsedirektoratet.
Plakaten er et supplement til Nasjonale faglige råd for håndtering av matallergi i barnehager og skoler, og e-læringskurset som er utviklet for ansatte i skoler og barnehager: Matallergi i skoler og barnehager (e-kurs) – Helse Sør-Øst RHF.
På styremøtet ble plakaten gjennomgått og noen endringer foreslått.
Veilederen sendes også på høring til blant annet Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Astma- og Allergiforbundet.
Siste punkt denne gang var organisering og lengde på mat- og helseøktene. Gjennomgang av læreplaner, veiledninger og faglitteratur viser at timene i mat og helse, og fagets forløpere, stort sett er blitt lagt i lengre sammenhengende arbeidsøkter gjennom hele fagets historie. Det antas at i fagets begynnelse ble det gjort mange erfaringer med hvor lang tid som var nødvendig og at dette ble etablert praksis helt fram til nå.
I fremtiden vil vi trenge forskningsbaserte begrunnelser for hvordan faget bør organiseres. Mat og helse i skolen skal derfor bidra til at det settes i gang et forskningsarbeid som undersøker om lengden av arbeidsøkta i mat og helse har noe å si for læringsutbyttet. Det bør også tas initiativ til å samle læringsaktiviteter med stor bredde, og som inkluderer andre former for praktisk arbeid enn matlaging.
Inntil dette resultatet foreligger vil vi likevel lene oss på fagtradisjonen og vil anbefale at timene i mat og helse deles i økter på minimum 150 minutter. Det vil bety at det ikke blir mat og helse i alle ukene i et skoleår, men dette er i tråd med årstimerammeprinsippet.
Åshild er i prosess med en fagartikkel om temaet, som får status som anbefaling fra MHiS. Denne blir publisert på nettsidene, og organisasjonen anbefaler/håper at det forskes videre på dette viktige temaet. Dette er også et relevant tema for kommende masteroppgaver.