Elevers oppfatning av mat og helse på 1.-4.trinn
Dette forskningsprosjektet undersøker hvordan undervisningen i mat og helse blir gjennomført de første skoleårene. Funnene viser at elevene på en del skoler har færre timer enn de skulle hatt, men at elevene likevel er veildig positive til faget.
Matmerkeordninger
Dette forskningsprosjektet er ledet av en masterstudent ved Høgskulen på Vestlandet, og undersøker kunnskap om matmerkeordningene Brødskala’n og Nøkkelhullet blant 9. klassinger, samt deres intensjon om å bruke disse matmerkeordningene i fremtiden. Funnene viser at kunnskap om begge matmerkeordningene er begrenset, og mat- og helsefaget kan være en god arena for å øke kunnskapsnivået.
Elevmedvirkning
Dette forskningsprosjektet undersøker hvordan elevmedvirkning påvirker læringsutbytte i mat- og helsefaget på ungdomstrinnet. En kontrollert intervensjonsstudie ble utført på en stor ungdomsskole, der syv klasser ble fordelt på to undervisningsopplegg med enten moderat eller aktiv elevmedvirkning. Resultatene viser at både objektiv og subjektiv kunnskap var høyere blant elevgruppen med aktiv medvirkning, sammenlignet med elevgruppen med moderat elevmedvirkning.
Persisk nyttår
Denne posteren gir informasjon om markering av persisk nyttår. Å arbeide med tradisjoner og matkultur er en viktig del av mat-og helsefaget
Digitale hjelpemidler
Universitetet i Agder har undersøkt hvordan ni tverrfaglige fagdidaktiske filmer er blitt brukt i fagene mat og helse og naturfag. Et av funnene er at ingen av informantene har utnyttet det tverrfaglige potensialet.
Estetiske vandringer
Estetiske hendelser i naturens rom er et tverrfaglig undervisningsopplegg med fagene kunst og håndverk, norsk og mat og helse. Undervisningsopplegget blei gjennomført som en vandring med to klasser på 6. trinn i juni 2021, respektive to påfølgende dager langs Kyststien fra Åsgårdstrand.
For mat- og helsefaget, lå begrunnelsene for didaktiske vurderinger blant annet i formuleringingene i LK20, som sier at faget skal «gjennom praktisk arbeid, utforsking og estetiske uttrykksformer bidra til at elevane utviklar engasjement og kreative og skapande evner» (Kunnskapsdepartementet 2019:2).
Vi tok i bruk teorier om estetiske læreprosesser, sosial-semiotikk og multimodalitet i utforming av undervisningsopplegget (Hohr, 2013; Hohr, 2018; Austring mfl. 2019; Kress, 2010; Norris 2004; Norris 2020).
Undervisningsopplegget ga elevene tilgang på stor variasjon i råvarer, smakstilsetninger og materialer for innpakning, og så ut til å øve elevene i å bruke sin smaksmyndighet og vise handlingskompetanse: de våget å bruke sansene sine, de sa sin mening og de stolte i større og mindre grad på sin egen smak, det som Wistoft og Qvortrup (2018) kaller Sentire aude. Underveis observerte vi den estetiske smaken, den sansede smaken og den kjærlige smaken i elevenes matlaging og gjennom måltidet.
Håpets frø
Frø er grunnlaget for all mat i verden. Posteren presenterer et forslag til tverrfaglig undervisning på temaet ensretting og kommersialisering av frø i Norge og verden. Undervisningsopplegget er prøvd ut på studenter og ansatte under Forskningsdagene ved Universitetet i Sørøst-Norge høsten 2022.
Frøenes funksjon i de globale og nasjonale matsystemene har vært gjenstand for store endringer de siste tiårene. Såvarer inngår som ledd i gjennomgripende kjedemakt der frø, plantevernmidler, gjødsel, jordeierskap og produkteierskap er samla på noen få, globale selskap (O’Keefe, 2020). Utvikling av hybride frø bidrar til nedgang i biomangfold. Privatisering og kommersialisering begrenser bønders mulighet til å bruke frø fra årets avling som neste års såvarer, og til å tilpasse frøene til lokale forhold (Gåsvatn, 2019).
Håpet for frøet (og oss) representeres ved de mange folkelige og landbruksfaglige aksjonene som i dag ønsker å motvirke disse trendene. I Norge tar frøselskapet Solhatt og organisasjonen Norsk Bruksgenbank SA ansvar for frøarven (Norsk Bruksgenbank SA, 2022). Globalt jobber mange for å beholde kollektivt eierskap til frø og bidra til fri tilgang til nyutviklede sorter, som organisasjonen OpenSourceSeed (OpenSourceSeeds, 2022).
Den tverrfaglige undervisningsøkta består av
- naturfaglige undersøkelser og estetiske opplevelser av frø på nært hold gjennom lupe
- estetiske erfaringer og opplevelser av å så spirelandskap i stor skala i fellesskap, satt sammen at av ulike felt med spirer som illustrerer eller representerer ulike sider med frø i matsystemene fra monokulturer til høyt biomangfold.
- praktiske aktiviteter dere elevene får så hver sine mini-landskap på jutematte i bunnen av en melkekartong
- innføring i symbolbruk; symboler som korset eller treet var tidligere brukt som beskyttende symboler på redskap for såing og håndtering av korn
- å smake på grøt basert på de tre store frøa i verden: Shrimps and grits, maisgrøt med reker og cheddar fra New Orleans, Arroz Caldo, risgrøt med kylling fra Filippinene og helkorn hvetegrøt kokt med plommer.
Undervisningsopplegget kan brukes til å belyse problemstillinger jfr. FNs bærekraftmål nr. 1-3, 6, 8-13 og 15. Opplegget retter også søkelys på smak. Kostholdsråd nr. 1 er at vi skal spise variert, mens ett av målene for undervisning i mat- og helse, er at elevene skal oppleve matglede. Skal vi oppnå begge deler samtidig, må vi jobbe med elevene vilje og evne til å smake på ukjente og varierte råvarer, gjennom smaks- og meningsfellesskap (Wistoft og Qvortrup (2018).