Postere på Mat – og helsekonferansen 2024

Elever sine begrunnelser ved valg av matrett

av Eli Kristin Aadland, Bodil Bjørndal, Merete Hagen Helland og Susanne Moen Ouff

Smak er en kompleks og svært integrert opplevelse som involverer fysiologiske, psykologiske og sosiale dimensjoner. Det er behov for å utdype vår kunnskap om hvordan elevene forstår og tenker rundt smak i mat- og helsefaget. Vi har spurt elever om hva de synes er viktigst å tenke på når de selv skal velge en matrett, og hva de tror er viktigst for lærer når de skal velge.

Gutter overvurderer i høyere grad enn jenter deres faglige kunnskaper. Men ikke i mat og helse…

Sidse Schoubye Andersen og Ingrid Laukeland Djupegot, Høgskolen på Vestlandet

Gutter overvurderer i større grad enn jenter sine faglige ferdigheter, men ikke i mat og helse… Tidligere forskning viser at gutter overvurderer sine faglige ferdigheter i større grad enn jenter. Forskningen til Andersen & Djupegot viser imidlertid at i mat og helse er denne sammenhengen motsatt. Gutter med lav objektiv kunnskap om helsefremmende kosthold har en mer realistisk vurdering av egne ferdigheter enn jenter. For elever med høy objektiv kunnskap er det ingen kjønnsforskjeller i vurdering av egne ferdigheter.

Kompetanse for kvalitet – for hvem?

Vigdis Guttormsen, førstelektor Universitetet i Agder

Vi ønsker å få mer kunnskap om hvorfor lærere tar videreutdanning i mat og helse og hvordan kompetansen de har oppnådd blir brukt i etterkant i skolen. Målet med studien  Kompetansebehov i mat- og helse (KOMAH) er å få mer systematisk kunnskap om behovet for kompetanse i faget i grunnskolen over tid. Dette er derfor en longitudinell studie som strekker seg over flere år og vi følger eventuelle endringer på individnivå.

Denne posteren fikk publikumsprisen

Hva sier kostrådet om frukt, bær og grønnsaker?

Lene Birkeland og Synnøve Siqveland Helland, 2-åring masterprogram UiA

Kan du oppvask? Læring gjennom å lytte, se og gjøre

Jorunn F. Skjelin og Julie Øberg, 2 årig masterprogram UiA

Poster med temaet oppvask som tar utgangspunkt i et undervisningsopplegg for 9.trinn på ungdomsskolen. 

Matmot og elevers avvisning av mat.

Masterstudent Hege Hodne, Høgskulen på Vestlandet

Fra jord til bord

Margrethe Røed og Jannike Grevstad

Dette er et opplegg for barnehagelærerstudenter, men kan også inspirere og tilpasses andre grupper. Målet med dette prosjektet er å utform en digital ressurs som skal gi de eldste barna i barnehagen kunnskap og gryende innsikt i prosessen fra jord til bord for et kornprodukt

Praksiserfaringer fra skolehagen.

Anine Harila, Hoeggen skole og student Nord Universitet

Posteren viser hvordan Hoeggen skole har jobbet med skolehage de siste årene.  Den gir noen tips til hvordan man kan komme i gang med skolehage på egen skole. 

Taste- en studie av smakskommunikasjon i mat- og helseundervisning.

phd.- student Amalie Thoresen, Høgskulen på Vestlandet, Susanne Moen Ouff (USN), Merete Hagen Helland (UiS), Bodil Bjørndal (HVL) og Eli Kristin Aadland (HVL)

Vårens lille vekstar på undervisningskjøkkenet

av førstelektor Kari Ryslett, Høgskolen i Volda

Denne posteren fikk fagjuryprisen:

Skolehagen som læringsarena

Grete Modell Grande, Nord Universitet

Posteren presenter et samarbeid mellom lærere, elever og studenter, der skolehagen blir brukt som læringsarena. Studentene fikk undervisning i skolehagen, så kulle de planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg for en gruppe på 23 elever fra 1.-4.klasse. Studentene la opp til et variert program for dagen, med både fysisk aktivitet, smaksøvelser, begrepstrening, høsting, vasking, kutting og tilbereding av et måltid på bål. Elever og lærere kom med gode tilbakemeldinger etter gjennomføringen, og studentenes refleksjoner i etterkant viser at denne måten å gjennomføre læringsaktiviteter i skolehagen er nyttig og lærerik for alle tre parter. En av studentene uttrykte i etterkant: «Jeg vil tørre å påstå at det har en enorm læringsverdi for fremtidige lærere og elever fra grunnskolen som kommer på besøk.»

Skolehage UiS. Et praksiseksempel på hvordan bruke skolehage i undervisningen.

Merete Hagen Helland og Synnøve Siqveland Helland, Universitetet i Stavanger

Enkle steg for opprettelse av skolehage på lavbudsjett. Etablering av skolehage krever planlegging av plass, økonomi, tid, og støtte fra ledelsen, men fordelene er mange. Skolehage bidrar til bedre mental helse, trivsel, og økt frukt- og grøntinntak, samtidig som de støtter akademisk læring og gir rom for inkludering. Et prosjekt rundt skolehage gir elever praktisk innsikt i bærekraft og knytter teori til virkelige situasjoner, gjennom lokale omgivelser som læringsressurs og sanselig, praktisk erfaring. I skolehagen utvikles ferdigheter for det 21. århundre, miljøbevissthet, naturforståelse, og mestring av matlaging, ernæring og livsmestring. Skolehagedrift fremmer bærekraftig matbruk fra jord til bord, der elevene lærer om sesongbaserte råvarer, matlaging, lagring og tilberedning. Prosjektet støttes av LK20s tverrfaglige temaer innen folkehelse, livsmestring og bærekraftig utvikling.

Elevmedverknad i mat – og helsefaget i eit demokratisk perspektiv

Susanne Moen Ouff (USN), Eli Kristin Aadland (HVL), Merethe Hagen Helland (UiS) og Bodil Bjørndal (HVL).

Matpausen som sosial arena: Lærerens tilnæring til inkluderende matpauser på mellomtrinnet.

Masterstudent Hanna Handeland Larsen, Høgskulen på Vestlandet, Bergen.