De fire forskerne Merete Hagen Helland, Anne Selvig Ask. Camilla Sandvik og Eli Kristin Aadland har, basert på intervjuer med lærere som underviser i mat og helse på 1.-4.trinn og deres ledere blant annet skrevet dette:
Det er viktig å vise elevene koblingen mellom sunn mat, smakfull mat og rask tilberedningstid. Faget må være praktisk og ta for seg hvilke råvarer som bør velges, hvor en finner disse, hvordan en skal tilberede dem, bærekraft, innhold av næringsstoffer og hvordan disse virker på kroppen. Her er de psykiske effektene like viktige som de fysiske. Individ uten kunnskap, ferdigheter og motivasjon til å lage hjemmelaget mat er også blant dem som ikke når anbefalt inntak av frukt, grønt og andre viktige næringsstoffer
Og de konkluderer slik:
Til tross for kort undervisningserfaring og manglende formell studiekompetanse i mat- og helsefaget, mente både lærerne og ledelsen at egne erfaringer og egen interesse for faget var tilstrekkelig til å undervise i faget på 1.–4. trinn. Kompetanse i faget har imidlertid store implikasjoner for hvordan læreplanen tolkes og undervisningen utøves, og våre resultater tilsier at behovet for etterutdanning av lærere er stort og nødvendig. Undervisning i mat og helse av lærere med formell studiekompetanse vil kunne bidra til å sikre et minimum av praktisk og teoretisk kunnskap hos elevene, noe som er nødvendig dersom faget ikke kun skal bli et «kosefag». Fokus i undervisningen bør være på anvendt kunnskap og hvordan nytte kunnskap om ernæring og praktisk matlaging i egen hverdag for å oppnå bedre psykisk og fysisk helse. Kombinasjonen av kunnskap om ernæring og ferdigheter i matlaging vil ruste elevene til å ta fordelaktige fremtidige matvare-valg. Det kan gi mat og helse økt fokus i skolen. Faget undervises i dag ofte av kontaktlærer i et tilfeldig antall timer. For å tilby elevene den mat- og helse-undervisningen de har krav på, bør det innføres minimum 15 studiepoeng obligatorisk mat- og helseundervisning i Grunnskolelærerutdanningen 1.– 7. trinn med fokus på nybegynneropplæring, skolemåltid og anvendt kunnskap. I fag- og timefordelingen burde det være nasjonale føringer for et minimum antall undervisningstimer på 1.–4. trinn. Til tross for store variasjoner i rammefaktorene for undervisning i mat og helse mellom deltakende skoler og lærere, anså verken lærerne eller ledelsen få undervisningstimer, gammelt utstyr, begrenset tilgang på kjøkken eller lite kjennskap til økonomisk spillerom som utfordringer. Skolene må tilby tilpassede undervisningskjøkken med relevant utstyr og akseptable økonomiske rammer for innkjøp av kvalitetsråvarer, slik at alle elever tilbys like muligheter til faglig praksis og læring i tråd med fagets intensjoner.
Les hele https://journals.uio.no/adnorden/article/view/7994/184