Vår historie

Landslaget for mat og helse i skolen er en organisasjon med over 100 år historie. Skolekjøkkenlærerinnenes Landsforening ble stiftet 5. august i 1920 i Kristiania.

Bildet viser en skolekjøkkenmodell etter Helga Helgesens konsept. Modellen har vært utstilt på verdensutstillingen i Paris 1900 og 1922.
Bilde: Skolekjøkkenmodell etter Helga Helgesens konsept. Modellen har vært utstilt på verdensutstillingen i Paris 1900 og 1922.

Starten

Allerede 28.november 1908 ble det startet en regional forening for Vestfold og Telemark som var et ledende fagmiljø for skolekjøkkensaken på den tiden, men det hadde lenge vært en ønske om en nasjonal forening. På det nordiske skolemøtet i Kristiania i 1920 samlet Ågot Gundersen (fra Aker) og Valborg Haugen (fra Kristiania) 21 skolekjøkkenlærerinnene til stiftelsesmøtet.

Det ble valgt en arbeidsgruppe som skulle utforme forslag til vedtekter. Ågot Gundersen (Kristiania), Valborg Hougen (Kristiania) og Bergljot Grimm (Fredrikstad). Det første landsmøtet ble gjennomført i juli 1921 på Rothaugen skole i Bergen. Helene Abrahamsen fra Sandefjord ble valgt til foreningens første formann (som tittelen var da). Hun arbeidet på Byskolen, som for øvrig startet landets først opplæring i huslig økonomi 1891.

I § 1 i de første vedtektene står det «Skolekjøkkenlærerinnenes Landsforening har til mål å samle alle landets skolekjøkkenlærerinder til felles arbeid i fagets og standens interesser». Det var et ambisiøst mål.

Ikke fagforening

Skolekjøkkenlærerinnenes Landsforening var ikke ment som noen fagforening, alle medlemmer var allerede med i enten Norges Lærerforening eller i Norges Lærerindeforbund. I 50 års beretningen til Landslaget for lærere i heimkunnskap kan vi lese at landsmøtene av praktiske grunner fra starten av ble holdt samtidig med Norges Lærerindeforbund.

Norges Lærerforening ble opprettet i 1892. Kvinner hadde et par år før fått adgang til lærerseminariene for å få en likeverdig utdannelse som menn, og det var flere kvinner med i etableringen av foreningen. Den mest sentrale var Anna Rogstad. Det første styret besto av fire menn og tre kvinner. I 1911 ble det vedtatt en lovendring som reduserte antall kvinner i styret. Mange kvinner brøt ut og stiftet Norges Lærerindeforbund i 1912. Først i 1962 ble disse foreninger slått sammen til Norsk Lærerlag.

Norske husholdningslærerinders forening ble stiftet i 1914 og hadde som formål «å samle husholdningslærerinderne til arbeide for fortsat utdannelse og en heldig løsning av løns-og pensionsspørsmål.» Fra 1918 utga foreningen sitt eget tidsskift som het Norsk tidsskrift for husholdningslærere. Foreningen i 1929 byttet navn til «Landslaget for husstellærerinner» og i 1951 til «Landslaget for husstellærere».  Da heimkunnskap ble innført som obligatorisk fag i folkeskolen i 1959 ble ganske mange husstellærere ansatt. Landslaget for husstellærere ble i 1.januar 1974 ble slått sammen med Norsk Yrkeslærerlag til Norsk faglærerlag. I 1993 ble Lærerforbundet etablert etter en sammenslutning av NUFO, Norske faglærerlag, Norsk spesiallærerlag og Norges handelslærelag. Og i 2001 fusjonerte Lærerforbundet og Norges lærerlag til Utdanningsforbundet.

Vi har aldri spurt våre medlemmer hvor de organisert, men vi antar at de fleste som arbeider i grunnskolen tilhører Utdanningsforbundet eller Skolenes Landsforbund. For ansatte i UH sektoren er en del organisert i Forskerforbundet.

Ny forskning

På den tiden da organisasjonen startet, dokumenterte forskning i fysiologi og kjemi sammenhengen mellom kostholdet og helsen. Den nye kunnskapen krevde ny praksis i husstellet; både i matlagingen, med endringer i kostholdet og med hygienerutiner basert på nye forskningsresultater. Det første styret samarbeidet tett med hygieneprofessorene på universitetet i Oslo. De hadde felles målsetting å få den nye fagkunnskapen innen ernæring og hygiene ut til befolkningen. Det ville bedre levekårene og folkehelsa i Norge.

De viktige sakene i 100 år

Den retningen pionerne i organisasjonen staket ut gjennom sine vedtekter, har fulgt organisasjonen i disse 100 årene. Kort formulert kan vi si det slik; Faget og laget hånd i hånd!

Ved å gå gjennom disse kildene; «Skolekjøkkensaken i Norge gjennom 50 år» ( Kirke- og Undervisningsdepartementet ved Statens skolekjøkkenkonsulent) og 50 års-beretningen for Landslaget for lærere i heimkunnskap fra 1970, ser vi at mange av sakene som organisasjonen har vært pådriver for fra starten av, fortsatt er aktuelle utfordringer. Det dreier seg om lærernes fagkunnskap, nasjonale og lokale myndigheters prioriteringer av faget og oppdaterte læremidler.

Og når oppgavene på mange måter er de samme for for 100 år siden, skyldes ikke det at organisasjonen vår har gjort en dårlig jobb. Snarere tvert i mot. Det er sannsynlig at situasjonen for faget hadde endret seg negativt, om ikke alle styremedlemmene gjennom 100 år hadde brukt alle mulige kanaler for å fremme faget.

Visste du at…

I 50-årsberetningen fra 1970: «Landslaget for lærere i heimkunnskap 1920-1970» kan vi lese om sentrale begivenheter i lagets historie fram til 1970.

Les mer.

Viktige dokumenter

Organisasjonens arkiv ble avlevert til Riksarkivet i 1990. Der finnes 45 arkivposter, noen helt tilbake til 1920. Nye kasser er klar for levering. Styret mener at det er viktig at våre dokumenter blir tatt vare på for ettertiden. Vår drøm er at historien etter 1970 også kan formidles. Det dreier seg blant annet om flere læreplaner. Arbeidet hadde startet opp da Riksarkivet ble stengt for publikum i mars 2020. Vi tror at det finnes stoff til forskning i arkivet, og vil gjerne ha kontakt med personer som ønsker å fordype seg i organisasjonens historie og fagets utvikling.

Lenke til vårt dokumentarkiv hos Riksarkivet. (trykk på pdf-symbolet helt til høyre)

Kontakten med medlemmene

Landslaget har gjennom 100 år holdt kontakten med sine medlemmer på ulike måter. I starten gjennom «Vor skole» Norsk skoleblad, for alle våre medlemmer var også medlem av Norges Lærerinneforbund eller Norges Lærerlag. «Årsmelding» ble sent ut hvert 3.år, noe som tilsvarte styreperioden den gang. I 1959 og 1960 ble «Skolekjøkkenkontakten» sendt til alle medlemmene. Det ser ut til at navneskiftet fra husstell og til heimkunnskap, og innholdet og organisering av det nye faget var tema.  

Intensjonen i 1980 var at Meldinga skulle komme to ganger i året. Inger Lise Fevang Jensen og Åshild Woldstad har klart å samle 39 meldinger fra perioden 1980 til 2000. Det betyr at styret nådde sitt mål.

I meldinga for våren 1993 skrev Inger Marie Aas om hvordan hun hadde arbeidet som redaktør fra 1997 og til våren 1989. Til å begynne med var det skrivemaskin uten rettetast, sverteduplikator og håndskrevne adresselapper. Etter hvert ble tekstene sendt til offsettrykkeri i nord, og adresselappene ble trykket i sør. Nå tar vi som en selvfølge at alle skriver raskt på tastatur og er «online» med verden. Det forenkler både skrivingen og utsendelsen.

En stor modernisering skjedde i 2001 da bladet kom i farger for første gang, og den neste i 2005 med ISSN nummer. Redaktørene i denne perioden, Signe Fagerli Rise og Asle Holthe var begge viktige personer i dette arbeidet.

Alle disse gamle meldingene skal sammen med alle utgaver av medlemsbladet Heimkunnskap (perioden 2000 – 2006) skal avleveres til Riksarkivet.

Bildet viser alle tidsskiftene fra 2006.

Da faget endret navn fikk også organisasjonen og medlemsbladet nye navn. Siden våren 2007 har alle medlemmene våre mottatt tidsskriftet «Mat og helse i skolen» to ganger i året. Bladet har en profesjonell utforming og har artikler på et høyt faglig nivå. Fra nr 2 i 2008 har hvert nummer konsentrert seg om et tema.

I 2004 publiserte laget sin første nettside. Dette var helt nytt terreng for styret. Siden er borte for lengst, men noen rester er blitt gjenfunnet.

Bildet viser et skjermbilde fra nyhetssiden på nettsiden fra 2004.

De siste årene har den åpne Facebookgruppen blitt en viktig arena for lærere i mat og helse. Arbeidet med de nye læreplanene startet så vidt opp sommeren 2020 på en Facebookgruppe kun for medlemmer.

Bildet viser en artikkel fra Levanger-avisa i forbindelse med at heimkunnskapskurset i 1975 var lagt til Skogn.

Tradisjon og fornyelse

Før internett og epost kom, var fysisk møter den beste måten å nå ut til mange på. Landslaget har helt fra starten av samlet medlemmene til faglige møter og kurs. Tradisjon og fornyelse var tittel på heimkunnskaps-konferansen som ble gjennomført på Kongsberg i 2004, men den egner seg som overskrift på kursvirksomheten gjennom 100 år.

Så langt vi har klart å finne ut er det blitt arrangert rundt 50 kurs. De ble lagt samtidig med landsmøtene. I mange år ble de også lagt samtidig med landsmøtene i Norges lærerinneforbund. Jeg antar at det gjorde det enklere å få mange deltakere på kursene. Det går for langt å nevne alle stedene, men i 1946 var Fridalen skole i Bergen arena. Lista over kurssteder viser en absolutt hovedtyngde i Osloområdet. Dette skyldes i stor grad det økonomiske. Det ville vært helt umulig å dekke reiseutgifter for alle foredragsholdere til for eksempel Tromsø. Alt arbeidet med kursene ble gjort av styrene på dugnad, med noe hjelp av heimkunnskapslærere lokalt eller som i 1946 med departementet.  Kun de som har hatt ansvaret for slikt er klar over hvor mye tid forberedelsene tar og hvor mye spenning som er involvert. Får vi gode nok foredragsholdere? Vil mange nok melde seg på? Er sentrale myndigheter villig til å støtte økonomisk?

I gamle dokumenter kan vi lese at blant annet Vestre Toten kommune innvilget lokale og middag til alle deltakerne i 1968 da kurs og landsmøtet ble gjennomført på Gjøvik. I mange år ble folkehøyskoler valgt som kurssteder, der var det også rom til overnatting. Derfor at kursene oftest lagt i slutten av juni eller i begynnelsen av juli, noe mange etter hvert reagerte på fordi kurs i andre fag ble lagt i løpet av skoleåret.

Fra 2002, 2004 og 2006 ble kurs og landsmøte gjennomført på våren, og etter det på høsten.  Fra å ha vært en helt kursuke de første årene har det siden 2006 vært en dagskonferanse. Svært verdifullt både arbeidsmessig, men også økonomisk har det vært å få medarrangører. Fra 2016 har det vært Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, dessuten flere høgskoler og universitet.

Når det gjelder temaene på kursene gjennom 100 år har det alltid dreid seg om fagutvikling, både å konkrete undervisningseksempler og grundig gjennomgang av ny forskning.  Nye læreplaner har alltid hatt stor plass også på kursene.

Bildet viser arkivskuffen med kartotekkort ordnet alfabetisk.

Medlemsregister

På Riksarkivet finner vi vårt første medlemsarkiv. Der var alle medlemmene ført på kartotekkort med opplysninger om når de ble medlem og postadresse.

Nå håper vi at et medlemsregister som medlemmene selv har tilgang til og endre opplysningene i vil bidra til mindre arbeid for styret. Les mer om hvordan du kan legge inn opplysningene om deg selv.

Æresmedlemmer

Gjennom 100 år er det blitt utnevnt 24 æresmedlemmer. Dette er personer som over mange år og med en spesielt stor innsats har arbeidet for faget eller for organisasjonen.

2020Inger Lise Fevang-Jensen
2004Liv Gregersen Kongssten, Ingrid Espelid Hovig, Tove Bakke
1994Inger Ravlum, Inger Johanna Hoftun
1988Sigrid Aasen
1980Unni Mundal Kullberg, Gunn.Skeie
1972?Ingeborg Tellefsen, Ågot Gulbrandsen, Helene Bleken, Anne Helene Eriksen
1960Herdis Hovland, Elise Lie, Ingeborg Danielsen
1936Agot Gundersen, Ernestine Andersen, Helene Abrahamsen, Inga Høst Lie, Ingeborg Milberg, Petra Kleppen
1931Margrethe Ebbesen, Helga Helgesen

100 års jubileum

LMHS skulle feiret med en stor jubileumskonferanse og festmiddag torsdag 29. oktober 2020. Det var dessverre ikke mulig å gjennomføre noen av disse arrangementene. Både konferansen og middagen ble utsatt til 2021, og skal gjennomføres torsdag 28.oktober.

Sist redigert: 3. oktober 2021