Da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nylig deltok på frokostseminar ved Norges idrettshøgskole pekte hun på noe grunnleggende: Mange lærerstudenter ønsker å velge praktiske og estetiske fag, men velger dem bort fordi lærerutdanningen er trang, spesialisert og strategisk.
Dersom regjeringens ambisjon om en mer praktisk skole skal bli mer enn en god formulering i en stortingsmelding, må den begynne i lærerutdanningen.
Dette handler ikke om å pynte litt på skoledagen.
Det handler om hva slags skole vi skal ha, hva slags kompetanse barn trenger, og hva slags lærere som skal kunne gi dem den.
I dag er det bred politisk enighet om at skolen må bli mer praktisk, aktiv og variert. Elevene skal ikke bare lese om verden. De skal undersøke den, forme den, smake på den, bevege seg i den, lytte til den, uttrykke seg i den og skape i den.
Men praktisk undervisning oppstår ikke av seg selv.
Den krever lærere som kan planlegge, lede og vurdere læring der kroppen, sansene, materialene, rommet, stemmen, rytmen, maten, bevegelsen og fellesskapet er en del av kunnskapsarbeidet.
En lærer som har erfaring med et praktisk og estetisk fag, har ofte et større repertoar også i andre fag. Det blir lettere å gjøre matematikk konkret, naturfag undersøkende, språkfag skapende og samfunnsfag erfaringsnært.
Derfor bør dette ikke forstås som en særinteresse for noen fagmiljøer. Det er et spørsmål om kvaliteten i hele skolen.
Var alt bedre før? Allmennlærerutdanningen hadde større bredde. Da grunnskolelærerutdanningen ble innført, ble utdanningen mer spesialisert.
Studentene skulle velge færre fag, men med større fordypning. Samtidig fikk norsk, matematikk og engelsk større plass, og masterløpet har gjort kampen om studiepoengene enda hardere.
Resultatet er at færre studenter velger praktiske og estetiske fag. Rundt halvparten av lærere underviser i disse fagene uten fordypning. Fagene får lavere status. Skolene får svakere fagmiljøer. Elevene får et smalere møte med kunnskap.
Altfor ofte omtales praktiske og estetiske fag som noe skolen trenger for elever som «ikke passer inn» i teoretisk undervisning. Det er en snever og uheldig forståelse.
Praktiske og estetiske fag er ikke kompensasjon for teori. De er kunnskapsformer i seg selv. Alle elever trenger å erfare at kunnskap kan uttrykkes gjennom mer enn skriftlige svar. Alle elever trenger å oppleve mestring, fellesskap og faglig fordypning på ulike måter.
Dette gjelder den skoleflinke eleven like mye som den urolige.
Det gjelder eleven som elsker bøker, eleven som lærer best gjennom bevegelse, eleven som finner trygghet i musikk, eleven som tenker visuelt, eleven som oppdager matematikk gjennom mønster og konstruksjon, og eleven som forstår bærekraft først når grønnsakene ligger på fjøla og restene skal brukes i en ny rett.
Skolen trenger ikke praktiske og estetiske fag som et avbrekk fra læring. Skolen trenger dem fordi de er læring.
Alle lærerstudenter bør erfare hvordan praktisk og estetisk læring planlegges, gjennomføres og vurderes. Det vil styrke fagene direkte, men også gi lærere flere metoder i alle fag.
Vi mener også at kompetansekravene i praktiske og estetiske fag må styrkes. Elever fortjener lærere med relevant fagkompetanse. Det bør stilles krav om fordypning for lærere som underviser i fagene. Samtidig må det bygges sterkere fordypningsløp, flere videreutdanningstilbud og bedre mastermuligheter i disse fagene.
Skal skolen bli mer praktisk, må også rammevilkårene følge med.
Praktisk læring krever tid, egnede rom, utstyr, materialer, råvarer og forsvarlige gruppestørrelser. Det tar tid å lage mat, bygge, øve, framføre, utforske materialer, bevege seg og reflektere. Korte, oppstykkede timer svekker læringen.
Vi foreslår derfor fem grep:
For det første: Gjør minst ett praktisk og estetisk fag obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen.
For det andre: Styrk videreutdanningstilbudene og mulighetene for fordypning og masterløp i praktiske og estetiske fag.
For det tredje: Still tydeligere kompetansekrav til lærere som underviser i de praktiske og estetiske fagene, og prioriter utviklingen av kvalitetssikrede læreverk. Når regjeringen vil lovfeste tilgang til trykte læremidler, er det et viktig grep. Men i de praktiske og estetiske fagene hjelper det lite å diskutere format, når mangel på læremidler er selve hovedproblemet.
For det fjerde: Gi skolene bedre rammer for praktisk læring gjennom tid, rom, utstyr og egnede gruppestørrelser. Skolehager, verksteder, kjøkken, scener, gymsaler, nærmiljø, gallerier, museer og naturen bør brukes som læringsarenaer.
For det femte: Prøv ut mer tid til praktisk læring og følg effekten på læring, motivasjon, trivsel og mestring.
Når kunnskapsministeren nå åpner for å gi praktiske og estetiske fag en obligatorisk plass i lærerutdanningen, håper vi signalet blir fulgt opp av konkret politikk.
Det er på tide å diskutere om praktiske ferdigheter bør få en langt tydeligere plass i skolens grunnleggende oppdrag. For dersom alle elever skal møte en mer praktisk skole, må alle lærere få bedre forutsetninger for å skape den.
Praktiske og estetiske fag er ikke pynt i skolen. De er en del av grunnmuren i en praktisk og variert skole.
https://www.khrono.no/praktiske-og-estetiske-fag-ma-inn-igjen-i-laererutdanningen/1071598
Skrevet av Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag (SEF): Merete Hagen Helland (Leder, Mat og helse i skolen), Tore Andre Ringvold (Nestleder, Kunst og design i skolen), Mari Møller Thorsen (Nestleder, Kunst i Skolen) og Bendik Fredriksen (Styreleder, Musikk i skolen)